Oman.... oh man! Ja, noe sånt...! Etter 2 netter på hotell er det klart for å snøre på seg tursko og laste bilene opp med telt og campingutstyr. For nå skal Oman oppleves!
I Muscat finnes Omans største moské, "Grand mosque". Denne er selvfølgelig på listen over "must see", så det stoppes for en omvisning og de obligatoriske bildene. Surrer meg inn i det største sjalet jeg har, og entrer moskeen. Denne ble bygget over 6 år og stod ferdig i 2001. I bønnesalen til herrene (som selvfølgelig er 10 ganger større og flottere enn damenes), henger det en gigantisk (17 meter høy!) lyskrone med swarovski. En gang verdens største teppe ligger her, men er nå slått av teppet i moskeen i Abu Dabi.
Etter en lang kjøretur får vi se Arabias svar på Grand Canyon; Wadi Ghul. En Wadi er en dal som dannes mellom 2 fjell. Foran oss har vi et mektig juv og vi går langs stien som også kalles "balcony walk". Lengst inne ser vi også rester av det som en gang var et lite bondesamfunn. Noen bittesmå murhus klint oppunder fjellveggen! Og det er bare 30-40 år siden de flyttet herfra. Imponerende!
Vi camper i fjellet og kvelden avsluttes med bål og middag bestående av ris, rødkål og reker... Interresant kombo, men veldig godt! Til og med hjemmelagd kake fikk vi!
Og av alle ting, vi er i ørkenland... Og hva skjer? Det regner.... REGNER!!! Det eneste stedet der det er ly, er inne i teltet. Så da ble resten av kvelden tilbragt der. 12-13 grader og regn - jammen godt jeg pakket med stilongsen!
Neste dag stopper vi i Nizwa, en gang en hovedstad, og vi tar en rundtur i fortet som er der. Dette fortet er
Omans viktigste nasjonale monument og en stor attraksjon i Oman.
På veien videre til vår ørkencamping, blåser det opp til sandstorm og vi lurer på hvor lurt det egentlig vil være å overnatte i en ørken under disse forholdene... Vi kjører inn for å se an forholdene, og etter 50 meters kjøring i sanddynene, sitter vi fast! Bom fast! Vi kjørte bakerst og de andre er long gone... Bare å smøre seg med tålmodighet og vente. De andre kommer omsider og får dratt oss opp. Vinden har løyet og vi kan finne et sted å campe, men det må skje kjapt for her blir det fort mørkt!
Med hjelp av lysene fra bilene og hodelyktene, får vi opp teltene. Utover kvelden forsvinner skyene og fullmånen lyser opp leiren. Vi har allsang både på norsk og arabisk og kan konkludere med at det er myyye triveligere å campe uten regn!
På dag 4 reiser vi til Wadi Bani Khalid for å bade i de varme kildene fra fjellet... Og for et paradis. Det er små oaser innover med høye fjellvegger på hver side. To av oss svømmer så langt inn vi kan komme og helt innerst står en fyr og lurer på om vi vil videre inn i grotten. Vi må først gå et lite stykke før vi blir ført inn i grotten. Det er trangt og lavt, og vi må nærmest krabbe for å komme innover. Så kommer vi til et stykke der det går litt brattere ned og vi er så langt inne at lyset ikke lenger kommer inn. Det er så mørkt som du kan tenke deg. Du har null kontroll på retningen og du må føle deg frem med hendene og føttene. Og vi må nærmes åle oss inn det siste stykket før vi treffer vannet. En nærmest ubeskrivelig følelse og litt skremmende å absolutt ikke kunne se noe, ikke den minste skygge. Den eneste du kan stole på er en villt fremmed fyr du møtte for 5 minutter siden. OK, så kommer faktisk punktet hvor jeg føler det er best å komme seg ut igjen..., og det er bare å begynne å klyve/krabbe/åle seg ut. Må si pulsen sank litt da jeg skimtet lyset. I ettertid kom jeg til å tenke på; "Hva om det var noen skumle og ekle kryp der?"
Neste camp er like utenfor Ras al-Jinz ved kysten. På denne tiden kommer havskilpaddene opp på land for å legge egg. Vi møter opp kl 04:00 ved Ras al-Jinz skilpadde reservat, litt trøtte i trynet, men med stor forventning. Vi tusler i mørket bort til stranden og får se en hunnskilpadde som har kommet opp for å legge egg. Skilpadden er over 1 meter på det lengste i skallet og fascinerende å se på der den graver seg rundt i sanden. Rett før soloppgang kravler den seg tilbake til havet og forsvinner... Av hennes 100 egg er sannsynligheten kun at 1 av de overlever, og da går det 37 år før evnt denne skilpadden (hvis det er en hun da...) kommer tilbake på akkurat samme strand for å legge sine egg.
Så er det bare å pakke ned campingstæsjet og komme seg videre nordover langs kysten. Vi stopper i Sur og jeg får en fantastisk hennatatovering. Her spiser vi lunsj på lokal sjappe... Så lokal at de ikke engang har bestikk og tallerkener. Vi setter oss ned på gulvet og får servert lunsjen på et eneste stort fat. Bare å ta fingrene fatt..., men husk - kun høyre hånd!
På vei til neste camp, stopper vi for å besøke Wadi Shab. Inne i wadien finner vi en liten oase vi kan kjøle oss ned i. Og som alle andre ettermiddager, slukkes lyset fort. Denne kvelden skal tilbringes på stranden. Vi spotter en fin plass og passer på å ha teltåpningen ut mot sjøen. Men innen vi skulle legge oss, måtte vi flytte teltet lengre inn 2 ganger. Tidevannet kom hakket høyere enn planlagt..., og iløpet av natten viste det seg også at en bølge klarte å snike seg helt opp. Heldigvis var teltbunnen vanntett!
Her skimtes stranden vi skal overnatte på... paradis rett og slett! |
Så kommer dagen for kystvandring. Solen griller deg levende, så høy solfaktor og nok vann er et must. En svak, liten bris gjør susen og den vakre kysten nytes i fulle åndedrag. For å nå målet, må vi både opp og ned flere fjell og siden tidevannet er på vår side, kan vi vandre litt langs stranda også. Alt campingutstyret er fraktet inn med båt, og vi skal campe på den mest fantastiske stranda du kan tenke deg - helt alene! Vi setter opp teltet på null komma niks og er ute i vannet før du vet ordet av det - og der blir vi leeeeeenge! Kvelden avsluttes med den mest fantastiske biffgryten med bønner og ris. Til dessert diskes det opp med fruktsalat! Våre omanske venner stiller igjen opp med sang, og kvelden avsluttes i fantastisk måneskinn og bølgebrus!
Ingenting er som å nyte soloppgang fra teltåpningen |
Crazy: Dette tegnet er ikke lov å gjøre i Oman Crazy 2: Ikke vise hud i muslimsk land |
Det bygger seg opp til uvær, så vel fremme etter endt gåtur, får vi den litt kjedelige beskjeden om at den planlagt båtturen må avlyses. Vi kjører derfor tilbake til Muscat for å bli innlosjert på et hotell. På bilturen havner vi midt i det verste regnværet noensinne. Trær har blåst over veien og det blir massive mengder med vann i veiene. Det er egentlig ganske komisk at man skal klare å havne i regn og storm i et ørkenland liksom!!!
Ja, ja... Alle reiser har en slutt. Og det er alltid bra med kontraster på tur. Så derfor, etter 5 netter i telt og sand i soveposen - da er det jammen meg ekstra digg å unne seg en 2 timers hot stone massasje på den mest luksuriøse spaen du kan tenke deg.
Så med dette er mitt første møte med arabisk kultur, mat og hyggelige omanere over...
Shuk ran Oman!
Bra blogg, altså!
SvarSlettSå utrolig spennende! Så deg på God Morgen Norge før reisen, og ble spent på deres vegne på hvor ferden skulle gå! Gøy å kunne lese om det i etterkant. :) Har lyst å ta turen innom Oman (og Jemen forsåvidt) selv, så gøy å kunne lese om landet fra deg som har vært der!
SvarSlettHe he... så moro å bli gjenkjent da:) Ja, dette var en veldig spennende reise. Og jeg vil absolutt anbefale å dra til Oman. Et veldig enkelt og vennlig land å reise rundt i (vi hadde jo både egne sjåfører og guider på turen vår da...). Jemen har jeg også hørt er veldig bra. Flere av mine medreisende på turen til Oman anbefalte også Iran, der var det visst veldig, veldig vakkert!
Slett