onsdag 23. april 2014

Produkttest og give away!

Tidligere i vinter fikk jeg tilsendt sokker fra Pacawool som jeg har testet ut...

De har blitt med meg på treningsturer i marka, sykkeltur, skitur og de har også varmet mine føtter gjennom vinteren hjemme i leiligheten, frossenpinne som jeg er.

Pacawool goes biking!



Pacawool bruker 100% ull fra alpakka. Alpakka er et kameldyr som lever i Sør Amerika. Alpakkaull skal være varmere, klø mindre og er uten lanolin, noe som gjør denne ulla allergivennlig.

Det sies at alpakka er 5 ganger sterkere enn saueull. Det ene paret jeg testet ut var en type klassisk raggsokk, og denne brukte jeg inne. Jeg har ikke brukt de hver dag, men jeg har brukt de mye og jeg vet at med tiden så går det hull på slike sokker - enten du vil eller ikke. Tro meg, jeg sliter ut flere par sokker i året siden jeg bruker de så mye innendørs istedet for tøfler. I påsken klarte jeg å slite hull på helene på disse også. Det er vanskelig å si om de er 5 ganger sterkere enn saueull, men joda - de er nok litt sterkere. 


Ulla kommer fra disse søte alpakkaene! (Bildet er lånt fra hjemmesiden til Pacawool).

Alpakkull skal være 7 ganger varmere enn vanlig saueull. Og igjen, det er vanskelig å vurdere om dette stemmer - meeen, jeg kan med sikkerhet si at begge disse sokkene jeg testet, holdt godt på varmen. Den klassiske raggsokken virket tynnere i forhold til en hjemmestrikket raggsokk, men jeg vil absolutt påstå at den var varmere (og mykere også).
Pacawool bare slapper av!

Den andre typen sokk jeg testet, var av typen de kaller "Climber". Dette er en litt tykkere sokk enn de jeg vanligvis bruker når jeg trener.

Jeg testet de ut på en skitur i marka. Siden det ikke har vært spesielt kaldt i vinter, vil jeg nok si at de ble i varmeste laget. Jeg har også testet de ut på en sykkeltur i skogen i mars. Da var det litt kaldt i forhold til hva sykkelskoene mine takler av kulde, men med disse sokkene på ble det perfekt. Kanskje ørlite trangt i sykkelskoene siden sokkene er såpass tykke.

Så har sokkene blitt med på en aldri så liten ekspedisjon på Hardangervidda. Jeg trodde de var tykke nok til å ha i fjellstøvlene mine, men her er marginene for gnagsår så liten, så det var ikke nok for meg... Fikk gnagsår - MEN det er ikke sokkene sin skyld altså. Jeg fikset problemet med å ta på et tynt par sokker først, og så disse utenpå der igjen. Da ble det perfekt. De sitter godt på foten og jeg brukte de hver dag på en 4 dagers skitur. Fordelen med alpakkaull er at de har svært gode pusteegenskaper og holder huden tørr, noe som gir mindre luktproblemer. Nå hadde jeg jo disse ytterst hele tiden, så lukt var uansett ingen problem på denne turen... En annen fordel med denne type sokk, er at den er tett og god og hindrer dermed friksjon i skoen (med mindre du gjør den tabben jeg gjorde; 1 par sokker når du alltid har brukt 2 par tidligere...).
Pacawool goes skiing at Hardangervidda!

Så, mitt favorittbruk på denne sokken, var helt klart til bruk i grove skistøvler (til fjellski). Og det er nettopp dette de er beregnet til; ekstreme vinteraktiviteter.

Sokkene har fått sine runder i vaskemaskinen (på ullprogram selvfølgelig), og de er like fine vask etter vask.

Så, summasummarum er jeg veldig fornøyd med sokkene fra Pacawool. Prikken over i-en hadde vært om sokkene hadde en farge som matchet meg... he he! Jeg elsker grønt!!! Men mine svarte testsokker er nok absolutt like gode som disse freshe grønne!

Vil du også prøve sokkene fra Pacawool? I samarbeid med Pacawool gir jeg bort et par damesokker og et par herresokker.

Du kan velge mellom "Climber" eller den klassiske ullsokken (det var disse jeg testet ut), eller Pacawools egen favoritt og bestselger; Paca Spesial.


Dette er den tykke sportssokken jeg testet ut. Den inneholder 70% Alpaca Wool, 27% Nylon og 3% Elastan. Du får den i denne kule fargekombinasjonen, eller i svart som er lik den jeg testet ut.
Denne klassiske ullsokken holder deg god og varm! Jeg har bare brukt de innendørs de gangene jeg har fryst på beina i vinter... (og det er ofte!)
Paca Spesial er bestselgeren og en typisk all-around-sokk. Sokken har forsterkninger på hæl og tær for økt holdbarhet.


Hvordan får du et par av disse?

Gå inn på min facebookside, lik den om du ikke allerede gjør det. Skriv i kommentarfeltet (til linken med give away) hvilken sokk du ønsker, om du ønsker herre eller dame og gjerne størrelsen din også. Jeg trekker ut 2 vinnere mandag 28. mai. 

(Er du ikke på facebook, legg igjen en kommentar her...)


onsdag 16. april 2014

Polarhelt om dagen - dronning om natten

Vi våkner tidlig på Lågaros også..., men vi tillater oss å bare bli liggende en stund. Ingen frokost som serveres kl 08:00 her. Innen vi står opp har de første allerede dratt. Vi nyter en frokost i sakte tempo, smører ski, rydder og vasker hytta og forlater den ca 11:30. Dagens etappe er 20 km, så det er lov å starte litt sent. I tillegg er dette en etappe med mer nedover enn oppover.

Stua på Lågaros - god plass til mange!
Bildet over og under viser kjøkkenet.
Et typisk 4-manns rom

Under frokosten diskuterte vi nøye dagens smørevalg. Vi blir enige om at vi smører et tynt lag isklister i bunn, og et lag blått oppå. Det er mildere i dag, solen er borte og det er meldt noe nedbør, så vi vet ikke om dette treffer, men vi må jo bare prøve.

Vi er de siste som forlater hytta, og sørger derfor at den er låst før vi går.
Farvel og takk for denne gangen Lågaros! Nok en hytte i samlingen.

Innen vi har kommet i gang, har det begynt å blåse en del. Det er fortsatt ok sikt, og jeg skuer fortsatt etter villreinen. Eieren av de 4 søte hundene kunne fortelle at han hadde sett 2 villreinflokker. Den ene var så stor at han anslo flokken til å være på flere tusen dyr. Dærsken du...! Jeg vil også se...!!! Han sa de bare pluselig dukker opp fra intet og forsvinner ofte like fort. Han har i tillegg hundene som værer reinen, så han sa at uten de hadde han nok ikke sett den minste flokken han møtte på.

Selv om det er surt og kaldt, må vi ha pause. Dagens etappe er drøye 5 timer, og da må energilageret fylles opp underveis. Når du er på en vidde, så er det vanskelig å finne et sted å sitte i le. I sekken har vi nødbivuakk eller vindtelt som det også kalles. Denne er perfekt å bruke som levegg. Vi rigger derfor denne opp og det er akkurat plass til 3 hvis vi setter oss tett i tett. Akkurat nå får du litt følelsen av å være på ekspedisjon. Det gjelder å holde på vottene når du tar de av, de blåser fort bort hvis du er uoppmerksom (og det er derfor du alltid skal ha med deg ekstra votter, lue, hals etc i sekken).
En vindsekk gjør nytten sin.
Skikkelig følelsen av å være på ekspedisjon (tror jeg da, for jeg har jo ikke vært ekspedisjon egentlig...)!

Dagens matpause blir naturlig nok ikke like lang som når solen skinner, så vi pakker ned stæsjet og kommer oss videre.

Vel fremme på Mårbu blir vi møtt av en kjempehyggelig vert som ønsker oss velkommen. Kari og jeg så heldige å få utdelt det siste 2 mannsrommet, så fullt er det faktisk her denne helgen. Senere kommer jeg i prat med flere og jeg skjønner at DNT har en fellestur hit samtidig som det er en stor kitegruppe her.

Du er ikke alene - og alle vil ha tørre sko!
Før vi gjør noe som helst, må vi ha litt afterfjellski. Vi setter oss ned i første og beste stol og slukker tørsten med Radler (selvfølgelig!). Det er folk overalt og du kommer fort i prat med noen. Samtalen dreier seg naturlig nok om hvor du har vært og hvor du skal og hvor lenge du skal gå på tur... Og gud hjelpe meg så mange sprekinger som er til fjells. For noen er en hytte målet for dagen, mens andre tar lunsjpausen sin på samme hytte for så å haste videre. Sånn gjør ikke jeg det. Jeg er som sagt hyttesamler og vil helst bo på alle, så jeg er superfornøyd med å gå fra en hytte til en annen på en dag. Og så er jeg på tur, altså tuuuuur - dette skal nytes, så da får jeg heller somle litt og stoppe opp å fundere over hvor villreinen har gjemt seg denne dagen.

Martin forteller meg at vi sover på det samme rommet som Dronning Sonja sov på da hun en gang var på tur her! Og det er det eneste rommet hvor det finnes en leselampe over den ene sengen. Stas - tenk å få sove på samme rom som selveste dronningen har sovet på da!

Dagen etter skal vi bare tilbake til bilen og kjøre hjem til Oslo. Dagene på fjellet går så altfor fort, og jeg drømmer om en skikkelig langtur på fjellet. 10 dager.... MINST! Kanskje jeg kan få det til neste år? Joda, neste år - da blir det langtur!
Hopp og sprett og tjo og hei... oppvarming før vi begynner på siste skitur for i år!

PS. Dagens ski var perfekte - ikke en eneste smørestopp underveis og de satt som spikra der de skulle i snøen!

Dagens etappe i tall:
20 km
Lågaros 1290 moh
Mårbu 1130 moh

Jeg ønsker deg med dette en super påske - om den er på fjellet, ved sjøen eller i byen,... eller kanskje i det store utland! Uansett, kos deg!!!

tirsdag 15. april 2014

Sol, ski og den store skrekken!

Når du sover på en DNT hytte, da sover du ikke lenge... av flere grunner. Hovedsakelig fordi det er så lytt, og du hører den minste lyd. En annen grunn er at frokosten starter kl 08:00 og alle er der når matsalen åpner. Og vi er intet unntak (ihvertfall ikke denne gangen...)!

Dgens mål Lågaros er en selvbetjent DNT hytte, det vil si at her må du lage mat selv - enten medbragt eller kjøpt fra lageret. Vi lager derfor litt ekstra stor matpakke (selv om jeg har litt ekstra medbragt mat) i sekken.

Turen dit er ca 17 km, så vi velger å legge inn en liten topptur til Store Skrekken på 1429 moh.

Været er like strålende som gårsdagen og det er kaldt! Da jeg var ute ved soloppgang kikket jeg på gradestokken og den viste 16 minus! Det kaldeste jeg har opplevd i denne milde vinteren! (Og hvis du lurer på hva jeg gjorde ute i 16 minus ved soloppgang, så kan jeg fortelle deg at de fleste doene på disse hyttene er utedoer - så da vet du det!)

Vi smører med blått, men snøen er skarete og hard, så det skrapes fort av når vi går. Vi smører og smører og har egentlig ikke de beste skiene denne dagen. Vi lurte litt på om klister hadde vært noe, men når det er så kaldt så føles klister litt feil...

På toppen av Store Skrekken tar vi en snackpause og får i oss litt varm drikke. Det blåser en del, så vi setter oss i le av varden og pakker oss inn i dunjakken. Det er absolutt verdt å ta turen opp hit. Her er det 360 graders utsikt lang, lang vei. Utover de hvite, flate viddene kan vi skimte brede spor av villrein. Det er som en E6 av dyretråkk som slynger seg bortover og noen ganger over toppene. Jeg var ganske uvitende om villreinen her oppe, men nå som jeg har blitt oppmerksom på det skuer jeg stadig etter villreinen i håp om å få et glimt av disse flotte dyrene...

Hardangervidda er forøvrig Norges største nasjonalpark og hele dette platået er Nord Europas største. Det er jo ikke rart du føler deg som en bitteliten prikk når du skuer utover fra denne utsiktsplassen. Og villreinen i Hardangervidda er faktisk Europas største villreinbesetning! Nettopp derfor er det nasjonalpark her, så vi kan verne om villreinen - men hvorfor ser jeg de ikke??
Vardene er som regel ikke ment for å klatre på - men hvem bryr seg vel om det?

Før vi fortsetter ferden videre til Lågaros, må vi selvfølgelig klatre helt til topps på varden. Man er jo ikke på toppen før man er på det øverste punktet! Jeg vil egentlig ikke anbefale dette, da det er en del løse steiner på varden. Opp går greit, men å klyve ned er litt verre.

Turen til Lågaros med topptur og laaaang matpause og et titalls smørestopp, tok nesten 6 timer. Vi ankommer derfor hytta i god tid før solen går ned, så vi finner en fin plass i solveggen og nyter mer matpakke, sjokolade og varm drikke... så nytes medbragt potetgull og vin! Ohhhh, hellige skitur - dette er livet!!!
Lågaros ligger utrolig vakkert til med utsikt på alle kanter.

Når solen går ned blir det altfor kaldt og sitte ute. Vi rekker inn for å se hva matlageret kan by på. Det blir pasta med skinke. Vi er på hytta med 6 andre menn i alderen 50+. Hvofor er det ikke flere damer på tur? Foretrekker de kanskje de betjente hyttene?
En av gjestene på hytta hadde med seg 4 venner - disse vennene syns det var helt greit å sove ute!

Vel, når man ikke orker å bære alt man har lyst på selv, bør man være god til å forhandle. Martin som har vært på Rauhelleren så mange ganger at han kjenner vertskapet, fikk et glass hjemmelaget rabarbrasyltetøy med kirsebær med seg. Med dette trumfkortet på hånda, sørger han for at et par av disse 50+ mennene lager pannekaker til oss mot at de får litt av syltetøyet! Så da ble det pannekaker med rabarbra/kirsebærsyltetøy til dessert! Himmelsk!!! 

I tillegg klarte Martin å forhandle til seg en øl! Martin hadde nemlig en 7-Up i sekken, og med disse 2 ingrediensene så kan vi lage Radler. Alle som har vært i de østerriske alper bør vite hva en Radler er. Det er nemlig en blanding av øl og 7-Up (ja, det er helt sant - og det er kjempegodt!!!).

Så, nok en fantastisk dag på Hardangervidda er over. Jeg kjenner nesa har fått litt for mye sol og skistøvlene har holdt gnagsårene ved like. Nakken og skuldrene er såre etter 2 dager med passe tung sekk. Men kjære vene - litt må man slite, eller så er det ikke noe moro!!!

Dagens etappe i tall:
17 km
Rauhelleren 1220 moh
Lågaros 1290 moh 
Topptur på Store Skrekken på 1429 moh (+ 2 meter siden jeg klatret opp på varden!)



mandag 14. april 2014

Hardangervidda øst - første etappe fra Solheimstulen til Rauhelleren

Det er vår i Oslo og Østmarka har vært snøfritt i flere uker... Jeg har tatt frem sykkelen og er klar for våren - MEN ikke helt ennå. Vinteren er ikke fullkommen før jeg har fått gått en skikkelig tur med fjellskiene, på hvite vidder, over fjell og daler - helst med solen skinnende fra morgen til kveld og kuldegradene som biter i kinnene når du starter dagen etter en god frokost på en hytte langt fra allfarvei!

Så, i år hadde jeg 4 dager til rådighet. Turen skal gå til den østlige delen av Hardangervidda... og turen begynner tidlig, veldig tidlig, en torsdag morgen!

Kl 05:30 kimer vekkerklokken og i motsetning til alle andre dager hvor jeg gir klokka en kjapp fik og legger hodet kjapt tilbake på puta, står jeg denne morgenen rimelig kjapt opp - jeg skal jo på tur!!! En time senere blir jeg plukket opp av Kari, min erfarne og trofaste turvenninne med masse erfaring som jeg stadig høster turerfaring fra. Vi kjører til Drammen og møter Martin der. Martin møtte jeg i en bratt bakke i Jotunheimen i fjor. Man kan ikke unngå å snakke med Martin. Han snakker med alle og kan det meste man bør vite om fjellet. Det er Martin som har bestemt ruta. Han har gått den mange ganger før, han har kart, kompass og GPS - så denne gangen lener jeg meg godt tilbake og bare er med på tur!
Martin viser vei! Akkurat her var det faktisk litt bart, men ellers var det godt med snø...

Vi kjører ca 3 timer opp langs Numedalen og innerst inne i Uvdalen. Vi parkerer på Solheimstulen og skal gå til Rauhelleren, en betjent DNT hytte. Det er 36 km å gå inn og terrenget er lettgått, men det er en lang og god dagsetappe. Er du fersking på dette, vil jeg faktisk ikke anbefale en så lang etappe.
Matpakke og hjemmelagd energibar!

Jeg kjenner etter 1 time at jeg har begått den feilen du absolutt ikke må gjøre: pådra deg gnagsår! Hvordan er dette mulig når jeg har gått i åresvis med disse skoene? Joda... 1 par sokker i skoene når jeg alltid har brukt 2 par! Så, når det er tid for lunsj, så er det på med gnagsårplaster og ekstra par sokker! Sånn, mindre friksjon i skoa selv om skaden dessverre har skjedd...

Det er hardt underlag og hver gang jeg skyver i fra, hører jeg skiene skjærer i snøen.... solen skinner fra knallblå himmel og her nytes hvert minutt i fulle drag - endelig på fjellet! Det er 7-8 kalde og blå ekstra funker som bare det! Løøøøv it!!!!

Vi går og går og går... terrenget er flatt og litt ensformig. Siden det er så fint vær, velger vi å gå en annen rute utenfor den kvistede løypa. Den går litt mer opp og ned og innom en hytte som skal restaureres og åpnes for overnatting til DNTs medlemmer neste sommer. Hytta er låst med DNT nøkkel, så da er det jo klart vi benytter muligheten til å ta en titt... Hytta har navnet Dagfiskehytta og blir et flott overnattingssted på vei inn til Rauhelleren og resten av Hardangevidda. For det merkes nå at vi har tilbakelagt noen km. Det er stadig små stopp for påfyll av sjokolade, nøtter og tørket frukt.
Nøkkelen til lykke? Ihvertfall nøkkelen til mange hytter...

Dagfiskehytta blir et perfekt overnattingssted på vei til Rauhelleren.



Vi ser på klokka og håper vi kommer på hytta før det blir mørkt. Alle har hodelykt i sekken, men vi ser helst at den blir liggende der... Så, i horisonten kan vi skimte en fjelltopp som heter Langsjønuten, og rett nedenfor ligger Rauhelleren - vårt mål for dagen! Først må vi krysse et stort, flatt myrområdet og nå nærmer dagsetappen seg 9 timer!!! Ok, det høres lenge ut, men vi har hatt 2 gode, laaaange matpauser på 45 minutter hver og mange småstopp, og vi har gått i et behagelig turtempo.

Vi nyter de siste kilometerne i kveldssol og ankommer hytta etter at middagsserveringen har startet. Men det er ikke noe problem. Vi rusher rett inn i matsalen og får servert nydelig tomatsuppe til forrett, lammegryte med ovnsbakte grønnsaker og poteter og tilslutt hjemmelaget sjokolademousse! For en appetitt man opparbeider seg her på fjellet!


Rauhelleren i kveldssol!
Vi tar en rask dusj og skifter før vi nyter en Irish Coffe i peisstua! Det er dette som er kos - først slite seg ut, så opparbeide seg ny energi!

Det er ca 20-30 med gjester her denne torsdags kvelden, og jeg kan telle flere menn enn kvinner. Tidligere har jeg gått i påsken, og da er det så fullt at du skal være glad hvis du får eget rom - ja egen seng faktisk. Jeg har opplevd å måtte sove i peisstua en gang, men det går som regel problemfritt det også!

Så, i morgen venter nye kilometer på meg - sekken er like tung (kanskje en sjokolade og litt snacks lettere da...), og gnagsårene er desverre vonde... au au, men jeg gleder meg til mer tur...

Dagens etappe i tall:
36 km (det står 39 km på skiltet i det øverste bildet, men "snarveien" vi Dagfiskerhytta gjorde etappen litt kortere.
Start Solheimstulen: 1000 moh
Stopp Rauhelleren: 1220 moh


søndag 13. april 2014

Påskekonkurranse

Jeg lovte dere i går en konkurranse, så her kommer den!

Jeg har nå samlet alle bildene fra forrige innlegg og laget et eget album for dette. Klikk her for å se albumet! Jeg bruker en tjeneste fra Jalbum til dette.

Noen ganger når man er på reise og lager flere innlegg, syns jeg det kan være en ide og samle alle bildene i et eget album linket til bloggen. Noen liker mye tekst i et innlegg, noen liker lite tekst - og for de som bare vil drømme seg bort i bilder, kan et slikt album være kjekt å ha... da har man alle bildene fra en destinasjon samlet på et sted.

Konkurransen går ut på at dere velger dere ut et favorittbilde basert helt på deres egne kriterier. Kanskje dere liker bildet godt fordi beskrivelsen førte dere til Marokko, kanskje dere er ekstremt glad i sære dromedarer eller kanskje rett og slett fordi dere liker bloggeren bak bildet?

I gårsdagens innlegg finner dere fullstendig tekst og bilde fra hver blogger.

Dere stemmer slik:
Gå inn på min facebookside og kommenter i "Påskekonkurranse"-innlegget hvilket bildet dere liker best. Bildene er nummerert under.

Premien er en standarslisens (verdi 29 Euro) eller premiumkonto (verdi 23 Euro) fra Jalbum. Vinneren får selv velge mellom standardlisens eller premiumkonto. Det blir en premie til bloggeren bak vinnerbildet og en premie til deg som avgir din stemme!

Jeg blir selvfølgelig veldig glad om du liker min fanpage side på facebook og deler konkurransen med dine venner!

Du kan også avgi din stemme ved å kommentere dette innlegget under.

Konkurransen vil pågå frem til 2. påskedag - da kåres vinnerne!

Gooood påske alle sammen!



Bilde nr 2: Alltid reiseklar


Bile nr 3: Annettem


Bilde nr 4: AstridHjerte



Bilde nr 5: Coffee in a cup

Bilde nr 6: Destination unknown



Bilde nr 7:Fotograf Monica



Bilde nr 8: Hamacareise 


Bilde nr 9:Jeg leser 


Bilde nr 10: Malivas verden 

Bilde nr 11: Mathildes reise


Bilde nr 12: No backpacker 


Bilde nr 13: Randombloggen

Bilde nr 14:Sekk og Sandaler


Bilde nr 15: Stigs world


lørdag 12. april 2014

Marokko i bilder - sett fra 16 par øyne

Jeg ba mine reisebloggvenner fra Marokkoturen sende meg ett bilde fra Marokko. Et bilde som for dem beskriver Marokko og med en liten tekst om hvorfor de valgte akkurat dette bilde. Og jeg skjønner at det ikke var en enkel oppgave. Flere kom hjem med over 2000 bilder på minnebrikken - så det ble en liten utfording.

Med dette innlegget vil jeg presentere den flotte gjengen jeg var så heldig å bli kjent med på bloggturen til Marokko. Det vil si, de presenterer seg jo egentlig selv. Bildet har de selv tatt og de beskriver selv sitt beste minne fra Marokko, eller det som de mener beskriver Marokko best, sett gjennom deres egne øyne.


Klikk på navnet, så kommer du rett til den enkeltes blogg...



"Her er mitt "beste" bilde fra Marokko. Blir kanskje en klisjè, men det var
noe med stemningen på Djamaa el Fna om kvelden som sitter så veldig godt
igjen i kroppen. Lydene, luktene, smakene, varmen, folkene og den
overveldende følelsen av kontrollert kaos. Så annerledes og eksotisk :)"
 



"Mye munterhet og mange mette mager i magiske Marrakesh!
Marrakesh for meg var strålende og fargerik mat - og like strålende og fargerike bloggere. Ettas blide ansikt sier alt!"



Annettem
"Dette bildet gjør at jeg dras tilbake til Marokko med en gang. Det sier alt om souken/markedet og jeg minnes hvordan det var der for 15 år siden. Rimelig urørt. Fargene i toppen med tørket garn og bodene med flere fargespill, de to til høyre som prøver å forevige øyeblikket på lerret og en marrokaner som haster avsted til en plass. Synes jeg hører lydene og luktene enda."



"Jeg synes dette bilde beskriver Marrakech godt. Vakkert, men litt mystisk."


"Jeg stortrivdes i souken i Marrakech og elsket alle lyder og lukter markedet hadde å by på, men som en kontrast til alt 'tjaset og maset' var det fint å kunne la kameraet fange et 'stille øyeblikk' hvor gutten på bildet ser ut til å ha all verdens tid og kanskje til og med kjeder han seg litt ;)"
"While Marrakech was excitingly hectic, lively and colourful, the Agafay Desert, just over an hour away from the city was everything but. Here you could've easily spent a while just sitting and staring to the emptiness, something us Finns are quite good at!"



Fotograf Monica
"Jeg er livredd for kameler... Men jeg hadde bestemt meg for å klare rideturen på 1,5 time. Ved en stor sanddyne stoppet endelig guiden vår og vi kunne gå av dyra... Jeg skalv i begge beina og vår helt våt i hendene. Men jeg hadde klart det...! Solen hadde begynt å gå ned og vi hørte plutselig det ble ropt "Jalla, jalla". Det var guiden som ville ha oss opp på toppen av sanddynen. Du kan jo prøve å løpe fort i en sandbakke som har en stigning på 90 grader... Når jeg nærmet meg toppen sier Peter: Vær klar over at sandynen ikke fortsetter bortover slik det ser ut der nedenfra. Du må bare klatre opp og sette deg skrevs over sanddynens spisse topp. For en følelse å endelig komme på toppen og sitte der med utsikt over "hele verden"! Det var fantastisk å nyte solnedgangen herfra! Et minne for livet :) Og ja jeg gjør det gjerne igjen; men forhåpentligvis med mine egne bein, ikke på en kamelrygg..."



"Jeg synes helheten ved Marokkoturen var helt topp - vi rakk overraskende mye på fire dager! For meg var turen en nydelig blanding av nye overraskende matopplevelser, artig gatevandring i Marrakech, avslapping i luksustelt i ørkenen, et lite ziplining-adrenalinkick og så klart kjempegodt selskap fra andre reisebloggere! Takk for turen, folkens!"



"Den eldste bokhandelen i Marokko."



"Jeg elsker fargene i "Den rosa byen" Marakkech! Bilde taler sitt;o)"



 Mathildes reise
"Noe av det beste ved å reise rundt om i verden er å møte de lokale. Uansett om man snakker med dem eller ikke. Man kan lese så mye ut av uttrykket til denne søte, lokale mannen. Når vi spurte om å ta bilde nikket han og gav oss et lite, fint smil før han fall inn i sin egen verden igjen."



"Jeg har valgt dette bildet fordi det beskriver mye av fargene, mønstrene og arkitekturen i Marrakech: Mye mosaikk, sterke farger, buede dører  og "lag på lag". Et eldorado for enhver fotograf, amatører så vel som de mer profesjonelle!"
"Jeg valgte dette bildet av te-settet fordi for meg er det en av de store symbolene på Marokko. Te-seremonien er et tegn på både vennlighet, tradisjon og gjestfrihet i landet, og en stor del av landets historie og kultur. Teen blir servert over alt, til alle måltider og alle døgnets tider. Tror det er vanskelig å bli kjent med landet uten å ta del i te-kulturen deres."




 "For meg var det fargene som kanskje fascinerte meg mest med Marokko. Da vi besøkte Agafay ørkenen var det et utrolig fint ettermiddagslys som badet omgivelsene i varme toner.  Den selskapssyke dromedaren på bildet syntes jeg var representativ for turen og oss som gruppe. Bildet av den er like sprøtt og artig som reisefølget, akkurat passe rar og nysgjerrig som resten av oss!"




"Bildet liker jeg fordi jeg synes kameler er mye moro, og jeg fant en fin ørkenhatt i teltet mitt. Og vi ble bra brisne og røykte shisha på kvelden, så var en bra dag."



Mitt eget bilde:
"Jeg er litt over middels interresert i sykling og blir derfor ofte fasinert av bruken av sykkel verden over... I soukene så jeg til stadig sykling forbudt skilt, men det var nok mer til pynt. Hadde jeg gått litt fortere ut av denne passasjen, tror jeg et sammenstøt hadde vært et faktum... at han kom akkurat når jeg skulle ta bilde av tilsynelatende ingenting, er jo litt moro..."


Jeg syns dette ble en kjempefin samling av bilder sett fra så mange forskjellige par øyne! Følg med på bloggen i morgen - da blir det konkurranse relatert til dette innlegget!

Takk for en super tur kjære bloggvenner!



Turen er sponset av Sahara experience og Visit morocco i samarbeid med Norske reiseblogger 

Alt jeg har skrevet er rett fra hjertet og kun mine egne synspunkter!