mandag 31. mars 2014

Oukla shahia

Oukla shahia betyr god appetitt på marokkansk! Omtrent det eneste jeg lærte meg på dette språket... sikkert fordi jeg er litt...nei, veldig opptatt av god mat.


Så, denne dagen skal vi lære å lage marokkansk mat. Vi tilbringer formiddagen på Riad Chorfa og det hele starter med en tur til grønnsaksmarkedet. Vår jobb er å plukke ut dagens ingredienser; aubergine, løk, gulrot, tomat, agurk, persille, sitron..., for så å gå 10 skritt over plassen til slakteren. Her henger hele dyrekropper ned fra taket og du lurer kanskje litt på hvor hygienisk dette egentlig er... men jeg har reist en del og det går jo stort sett bra, så det er bare å krysse fingrene denne gangen også. Vi får med oss både oksekjøtt og kalkunkjøtt fra slakteren og så bærer det tilbake til rijaden.

Det er ikke så veldig langt å gå, men når 15 bloggere og 1 fotograf (det kunne lett se ut som 16 fotografer) går igjennom et så spennende området med 1000-vis av motiv, så sier det seg selv at det kan gå noe tregt - til guidens store fortvilelse (selv om han holdt maska veldig godt!).

På veien stopper vi opp for å handle det lokale brødet fra en bitteliten salgsbod. Mon tro om denne damen faktisk hadde bakt dette selv før frokost? Uansett, alltid veldig ferskt og godt.

Så, cooking time! Først skal alle grønnsaker skrelles og kuttes opp, og det var i hovedsak vår jobb. Når dette var gjort, var det egentlig bare å følge godt med. Det var egentlig såre enkelt: du tar de oppkuttede grønnsakene (ikke alle i samme gryte da...) i en gryte med masse spennende krydder, tilsetter litt vann og lar det koke lenge...

Vi lagde blandt annet en auberginegryte som egentlig var min favoritt. Kanskje fordi jeg aldri har fått dreisen på bruken av denne grønnsaken her hjemme.
Her er tomat- og agurksalaten straks ferdig.

Så akkurat denne oppskriften vil jeg dele med dere:
1 aubergine
1/4 kopp fersk koriander
1 ss paprikapulver
1 ss spisskummin
3 fedd finhakket hvitløk
1,5 ts salt
1/4 kopp olivenolje 
1/3 kopp vann
Tilsett litt cayennepepper og friskpresset sitron etter smak

Skrell auberginen og del opp i passe, små biter. Putt rett og slett alt i en gryte med krydder, vann og olje og la det putre med lokk. Etter ca 30 minutter moser du auberginene og lar det fortsette å godgjøre seg. Denne porsjonen er altfor liten (2 personer), så når du først er igang, lag myyyyye. Like god varm som kald og serveres som tilbehør eller som egen rett på et tapasbord.


(men når maten endelig var ferdig, så var jeg så sulten at jeg ikke rakk å ta bilde av selve retten før den var spist opp....)

Her er min delvis selvlagde lunsj: agurk- og tomatsalt, varm gulrotsalat, aubergingryte, biffspyd og lokalt brød... nam nam!

Skal du til Marrakech (eller egentlig hvor som helst i verden), vil jeg på det sterkeste anbefale å delta på et matlagingskurs. Du trenger ingen forkunnskaper i det hele tatt - egentlig vil jeg si kurset er mer til inspirasjon. Du lærer enkle grep og triks, og vips har du en lokal spesialitet. Det har ikke så mye med kunnskap eller erfaring på kjøkkenet å gjøre, men mer med å lære seg bruk av krydder og kanskje lokale grønnsaker...

Mens maten står å godgjør seg på ovnen, dovner vi i hver vår stol eller fotograferer rundt... vi får også en liten innføring i hvordan vi tilbereder den lokale mynte teen. Og her fikk jeg se noe jeg helst ikke ville se: mengden sukker de har oppi!!! Noen ganger syns jeg teen kan være litt i søteste laget, og det er ikke rart når jeg ser de gigantsukkerbitene de dytter oppi. Så mange at det nesten ikke ble plass til mynten... Djiiiizzzezzz!!!! Aller helst liker jeg å drikke te uten sukker, og heldigvis kan du be om det flere steder.


Dette var en av 3 skilpadder som bodde på rijaden - klart det vanket litt lunsj på de også...
Det ble også tid til å nyte god, kald rosevin mens vi ventet. Og det er absolutt ikke feil på ferie...Så etter gårsdagens omågjøreåseflestmuligebygningerdag, så passet denne dagen meg mye, mye bedre! Litt mer sånn marokkansk tempo egentlig!

Så, ja.... Oukla shahiha!!!



Turen er sponset av Sahara experience og Visit morocco i samarbeid med Norske reiseblogger

lørdag 29. mars 2014

Rise and shine - klar for Marrakech i dagslys!

Etter en god natts søvn er vi klare for å utforske litt av hva Marrakech kan tilby. Som en solhungrig hvit nordboer, setter vi oss ute og nyter frokosten samtidig som de første solstrålene treffer huden og lar oss kjenne på sommer- og feriefølelsen.
Hotellet har et stort uteområdet med basseng. Perfekt for en lat frokost...

Første stopp er Menara Gardens som er en stor hage med et nesten like stort basseng. Hele hagen består av oliven- og appelsintrær. For en gangs skyld fulgte jeg med i historietimen og guiden vår Abez forteller at vannet i bassenget kommer helt fra Atlasfjellene ca 30 km unna, hovedsakelig for å gi vann til hele den grønne hagen som også er et yndet picnicsted for de lokale. Tar du en ekstra kikk i hagen, kan du se flere familier som har samlet seg i skyggen av trærne for å nyte medbragt mat...



Abez forteller om Menara Gardens

Neste "must see" er Bahia Palace og navnet betyr rett og slett briljans eller herlighet. I enhver by er det som regel en eller annen mann med makt som eier den største og fineste bygningen. Bahia Palaca ble bygget og eid av storvisiren Si Moussa, og sønnen bygde det videre ut slik at det ble plass til hans 4 koner og 24 konkubiner, eller elskerinner om du vil. Ikke rart det blir et stort palass ut av det når alle skal ha hvert sitt rom med utgang til gårdsplassen...


Bahia Palace
Så er det El Badi Palace, som betyr noe som det enestående palasset og bebodd i sin tid av en sultan.


El Badi Palace
Så må denne gjengen bloggere slukke tørsten, og det er vel ikke tilfeldig at det velges en kafé med wi-fi. Alle, og det mener jeg ALLE, drar opp mobilen for å kunne legge ut bilder på instagram, facebook og andre sosiale medier. Etter at de obligatoriske bildene er postet, nypresset juice og deilig mynte-te drukket opp, farer vi videre til en.... ehh, jeg kaller det en krydderfabrikk jeg. Det er ihvertfall et sted de lager både krydder og arganolje. Vi får grundig innføring i de typiske marokkanske krydderne samt blir fortalt alle de gode egenskapene med arganoljen. Jeg syns kanskje prisene har litt for mye turistpreg med tanke på at vi er i Marokko hvor alt ellers er ganske billig. Men det bremser ikke akkurat på kjøpelysten, så jeg går ut derfra med både krydder, vanlig arganolje og arganolje for stive muskler, og en helende krem for såre lepper. Da gjenstår det bare å se om produktene holder det de lover!
Wiiiiiiii!!!! Wi Fi!!!!!!

Lunsj på Dar Moha

Vi spiser lunsj på en koselig rijad, Dar Moha. En rijad er en bygning i typisk marokkansk byggestil. I midten har du et åpent gårdsrom. Før ble disse bebodd av rike, store familier, men i dag er de oftes bygget om til små gjestehus og tilbyr servering og andre fasiliteter. Skal du bo i Marrakech, er det i en slik rijad du må bo i. Da er du ikke langt unna de myldrende gatene. I tillegg kan du få med deg litt lokal historie om du kommer i prat med verten eller vertinnen på stedet. Vel, denne rijaden er en restaurant, og vi får servert en helt fantastisk 3 retters lunsj. Forretten bestod av et stort utvalg salater servert i fargerike, små tajiner. Bare synet av alle fargene frisket opp en allerede god appetitt. Til hovedrett fikk vi tradisjonell tajine med lam og grønnsaker.

På ettermiddagen, når de største turisthordene var ferdig, dro vi til Majorelle Garden, eller hagen til Yves Saint Laurent om du heller foretrekker det... Det er rett og slett en gigantisk hage med knallblå hus, så blå at du nesten blir hypnotisert, så vakkert vil jeg si at det var...


Siste turiststopp var Medersa Koranic School. En godt skjult vakker bygning hvor engang horder av små gutter måtte pugge koranen ut og inn, i dag en plass for ro, tanker og vakker arkitektur.


Nydelig utsikt fra et av rommene guttene sov på i Medersa Koranic School
Vi avslutter denne noe hektiske dagen med å vandre litt på egenhånd i soukene. Her kan du kjøpe det meste, og det som kjennetegner Marrakech mest er nok kanskje krydder, sko, skinnvarer, lamper, tepper i alle størrelser og kvaliteter, krukker, fat, tajiner i alle farger, produkter fra arganolje... you name it!

Så, etter en dag med kanskje litt for mye bygninger og historie for min del, så var hodet proppfullt av inntrykk og informasjon, og jeg var klar for å ta det litt mer piano... først en ørliten pause på hotellet før vi skulle ut å spise på restauranten Bo Zin. Det var en sinnsyk matopplevelse som jeg kommer tilbake til i eget innlegg senere.


onsdag 26. mars 2014

Første møte med Marrakech!


Det finnes utallige oppskrifter på hvordan man kan få en super tur, her er en av de:

Putt 15 bloggere og 1 fotograf i samme gryte, ha oppi et parogtjue varmegrader, litt marokkansk krydder... rør godt... og voila!

 


Ok, det var kanskje ikke helt sånn det var, men det startet lørdag morgen på Oslo Lufthavn. Jeg var en av de heldige som ble plukket ut til å få være med på bloggtur til Marokko. Jeg har aldri vært i Marokko før, og nye steder er alltid spennende. Men kanskje mest av alt var jeg nysgjerrig på disse 15 andre jeg skulle møte. Hvem er en typisk reiseblogger? Tja... fakta sier kanskje at den typiske reiseblogger er en jente? For av disse 16 var det ihvertfall 15 jenter!



Så, stor aktivitet på facebook på morgenkvisten og det informeres om at vi treffes på en kafé før avgang. Så tropper jeg opp og møter en stor gjeng veldig blide bloggere! Det tar ikke lang tid før jeg skjønner at denne gjengen med sosiale, utadvendte og særdeles reiseglade mennesker er det perfekte reisefølge...



Etter både passkontroller, flyreise, mer passkontroll, kø, bagasjehenting og venting, møtes vi av våre lokale guider i Marrakech representert av Visit Morocco og Sahara Experience. Vi busses til hotellet som ligger noen km utenfor byen. Her får vi en liten briefing på hva som skal skje de nærmeste dagene, både av våre nye marokkanske bekjentskaper og av Norske Reiseblogger og Fotograf Monica som er våre norske nøkkelpersoner.



Etter å ha blitt innlosjert i par og fått i oss litt etterlengtet mat, ble det en kveldstur ned til Jemaa El Fna, og dette vil jeg si er selve symbolet på Marrakech eller hjertet av byen. Når solen går ned og de mangfoldige bodene tenner alt de har av lys, røykskyen fra matbodene legger seg som et teppe over den store plassen og flere hundre, ja tusenvis av marokkanere samles her sammen med like mange turister.



Her kan du se slangetemmere som blåser de velkjente lydene fra fløytene som får de noe ekle krypdyrene til å se helt harmløse ut. Ferskpresset appelsin og tørket frukt og nøtter får du for slikk og ingenting, lokale kunstnere som selger sine unike ting (dog helt likt nabobodens håndtverk), hissige hennatattoo-damer som overfaller deg med sitt røde blekk og selvfølgelig kan du se lokal akrobatikk, men for all del: IKKE ta bilde!!! Skulle du være så uheldig å ta bilde: LØP! Hvis de bare så mye som TROR at de har blitt foreviget på ditt kamera, så må du betale!





En blid marokkansk selger som syns det var helt ok å bli tatt bilde av!


Noen av oss velger å sette oss på en kafe med takterrasse og flott utsikt over hele plassen og kan nå bare sluke inntrykkene og atmosfæren litt på avstand. Mens vi nyter lydene av markedslivet under oss, bestiller vi mint teen de er så kjent for her nede. En dæsj grønn te og en stor dæsj frisk mynte. Det varmer godt på en takterrasse i Marrakech denne marskvelden - for det er ganske chilly her oppe. Temperaturen er rett og slett som en god, norsk sommer (og faktisk kanskje bittelitt kaldere også...), så skal du hit på denne tiden av året, anbefales en god, varm jakke når solen har gått ned.



Så, første møte med Marrakesch by night er over. Bare å glede seg til å kunne se hva som dukker opp når solen og dagslyset vekker opp byen!




onsdag 19. mars 2014

3-2-1 Marokko!

3 dager til avreise! Joohoo! Nå er det faktisk så kort tid til at jeg begynner å få dårlig tid til å gjøre alt som skal gjøres. Jada, det er bare 4 dager jeg skal være borte, men sånn er det alltid når jeg skal på tur, uansett om jeg er borte 4 dager eller 4 uker.

I går fikk jeg tilsendt flybilletter og program, og det er jammen meg mye action på 3 dager.

Vi skal på byvandring i både Medina og Marrakech, lære å lage marokkansk mat, slenge seg fra tre til tre som apekatter i en adventure park, samt offroad tur til ørkenen der vi også forhåpentligvis skal overnatte. 




Turen arrangeres i samarbeid med Norske reiseblogger, Visit Morocco og Sahara experience, og jeg er så heldig å få lov til å være en av de 15 som ble plukket ut til å være med! Jeg har aldri vært i Marokko før, så dette blir veldig spennende!

 


mandag 17. mars 2014

Guidebookshoppinggocrazy!

Alle er vel hekta på noe? Jeg kan igrunn ikke si jeg er spesielt hekta på shopping, men når det kommer til et par elementer innenfor kategorien shopping, kan jeg kanskje innrømme at jeg er bittelitt shoppingfreak! Dette gjelder blant annet mitt innkjøp av bøker. Særlig de bøkene som er ekstra fine å bla i. De med masse bilder, lite tekst og skinnende, blanke sider. Guidebøker kan lett havne i denne gruppen her...

Siden jeg nå straks skal til Marokko, tenkte jeg jo at det kunne vært kjekt med en liten guidebok. Nå er nok programmet såpass tett at jeg helt sikkert ikke får brukt for denne boken, men allikvel... det er jo tross alt interessant å lese seg opp bittelitt før turen. Og når jeg først var i nettbutikken, så kunne jeg jo ikke bare handle èn bok, det sier seg selv det. Før handlet jeg bare guidebøker når jeg skulle på en tur, når faktisk turen var bestilt og betalt. Nå kan jeg handle guidebøker fordi jeg med stor sannsynlighet skal dit innenfor kort tid, eller fordi jeg har så utrolig lyst til å dra dit og kanskje planlegger en tur dit, men vet kanskje ikke helt eksakt hvor jeg skal slik at jeg må lese meg opp litt... eller bare rett og slett fordi det er en drømmedestinasjon (jeg er faktisk litt flink til å holde igjen på sistnevnte, hvis ikke kunne det tatt litt av...)

Jeg har ingen favoritt guidebok-serie, så jeg prøver meg alltid litt frem. Jeg prøver uansett å velge etter utgivelsesdato. Jo nyere, jo bedre...


Denne kjøpte jeg til Marrakesh turen som det nå bare er 5 dager til!!! Denne er faktisk fra 2014 og er den nyeste i denne runden innkjøp.

I tillegg klarte jeg å putte disse bøkene i handlekurven:



Denne hadde jeg en god grunn for å handle. Jeg skal nemlig dit en langhelg i mai. Den har et kart i plastaktig papir som du kan rive ut, noe jeg syns var veldig praktisk.




Ok, jeg kan ikke skyve under en stol at jeg elsker Berlin. Jeg har sikkert vært der 10 ganger, minst, og jeg var der i 4 måneder i 2006, så denne byen føler jeg at jeg kjenner godt. Meeeeen, det er mye som har skjedd på 8 år - nye hotte steder har dukket opp, nye spisesteder jeg bør sjekke ut og mye annet unyttig som kan være morsomt å få med seg. Jeg syns denne virket spennende og siden min siste guidebok ble kjøpt da jeg bodde der i 2006, så syns jeg det var på plass med en ny bok.



Så var det denne da - en oversikt over 37 spennende bilturer i California. Denne hadde jeg ingen kjempegod grunn til å kjøpe. Vi skulle egentlig til California i fjor og vurderer det også i år, men ser ikke ut som det passer inn i timeplanen vår. Jeg har kjempelyst til å dra på biltur rundt omkring i California, så denne boken er rett og slett en liten bok til drøm og inspirasjon.


lørdag 15. mars 2014

"Det er lenge siden blåveis betydde et j.... vårtegn"

??? sier du? Ok, denne strofen "det er lenge siden blåveis betydde et jævla vårtegn" har jeg fra en sang med Karpe Diem ("Ruter"), og blåveis er for meg det perfekte svaret på at våren er i gang... og jeg snakker ikke om blomsten altså. Les mer, så skjønner du hvorfor...


Nå snakker vi kontraster... forrige lørdag gikk jeg på skitur en halvtimes biltur fra Oslo, i Krokskogen som er i den nordvestre delen av Oslomarka. Nå tok jeg bilen 10 minutter andre veien, til Østmarka. Der var det jammen meg ikke mye snø igjen. Denne lørdagen var satt av til min sesongstart på sykkel. 

Sykkelen har stått stille siden i høst, så den måtte få en liten kontroll før dagens tur:
Nyoljet kjede - check
Nok luft i dekkene - check
Alle dempere fungerer som de skal - check
Litt ekstra olje - check
Ikke en snøflekk å se!

Så var det å finne alt sykkelstæsjet da; hjelm, hansker, ekstra slange, verktøy, litt førstehjelpesutstyr sånn i tilfelle - you name it! Tror jeg har alt på plass og er klar. Faktisk sånn at jeg grugleder meg litt. Altså, har man lært å sykle, så kan man det for alltid tenker kanskje du! Joda... neida..., sånn er det ikke helt for oss stisyklister (ihvertfall ikke for meg) - særlig ikke på første turen etter sykkeltørke i mange måneder.

Men når vi skal starte og du bare knuser den første, virkelige bratte fjellkneika - den du slet med gang på gang året før - da skjønner du at dette var som å hente opp tråden igjen fra i fjor. Vi flyter over steinete partier og kronglete røtter, og vi sykler forbi en skikkelig rufsete utforkneik og ser på hverandre og nikker... den utforkneika blir årets greie. Vi skyver grensene litt mer for hvert år, blir litt tøffere i trynet - går på trynet og lærer det hard way. 


På dagens økt, i en oppoverkneik, hvor beina ikke klarer å tråkke nok, deiser jeg i bakken og kan konstatere at kort skjørt sesongen sannsynligvis uteblir denne våren (og kanskje sommeren) ...også! Sånn er det å være stisyklist!




Vi stopper på Rustadsaga og nyter både bolle, kake, kaffe og te... og masse sol! Vi er alle enige om at dette var den beste starten på våren og sykkelsesongen tross at det bare er midten av mars.


Åhhhhh..... dette var bare den beste lørdagen på lenge og jeg kjenner at sykkel... det er min greie!

Takk til Svein og Mette for en supertrivelig tur og start på sykkelsesongen!


tirsdag 11. mars 2014

Solskinn, skitur og glade damer - på kvinnedagen selvfølgelig!

Så var det kvinnedagen og jeg skulle ikke gå i tog - selv om det faktisk kunne ende opp med å se slik ut. Ok, jeg starter faktisk denne turen litt før... sånn ca kl 19:00 fredag kveld...


Jeg ringer en av mine skivenninner og spør:

"Hei! Har du noen hotte tips for hva jeg skal smøre med i morgen?"
"Hmmm.... hva slags klister har du da?" 
"Ehhh.... universalklister og isklister" (Det skal sies at jeg ikke er spesielt fan av klisterføre og har derfor unngått stooore innkjøp av denne klissete smørja...)
"Ok, da har du et problem, du må ha klister for varmere føre"
"Øhhh.... må legge på nå jeg, så jeg rekker sportsbutikken!!!"

Så da hiver jeg meg rundt og kjører til nærmeste sportsbutikk. Samtidig når jeg har rasket med meg både det ene og andre som skal få meg gjennom morgendagens tur, ringer en annen skivenninne og spør hva jeg skal smøre med! Altså, her skal alt gjøres riktig og helst likt, så vi er sikre på at alle er innafor og ingen har forskjellige ski!

  Så, vel hjemme igjen. Først må fredagskveldens middag fikses slik at den kan godgjøre seg i ovnen, så skal skiene smøres. Jeg har hverken smørebuss eller smøreteam, så her rigges det opp i min egen lille smørekrok med lilla (!!) hårføner og klister i alle regnbuens farger. Jeg skal ikke gå i detalj hvordan jeg gjorde dette (i frykt for å få noen smøreeksperter på nakken), men resultatet ble svært så proff (og en tommel fri for riller...!!!)

Så var alt klart for lørdagen! Oppmøteplass var innerst i Sørkedalen. Jeg kjører forbi en golfbane så grønn som bare det. Syklister i lange baner og ikke en snøflekk å se - ja, slik har vinteren dessverre vært for oss glade skiløpere. Vel fremme litt før kl 10:00 møter jeg et kaos av biler og syyyyyykt mange som har skjønt at skal du gå på ski, ja, så er dette det beste stedet med snø i nærheten av Oslo.


Jeg møter 25 meget glade damer som jeg skal slå følge med. Dette er egentlig en "hjemmetreningssamling" for skigruppa jeg er med i, og det er et suverent oppmøte på det jeg vil si er den første dagen med skikkelig sol i hele vinter! (I hvert fall for oss som bor på Østlandet...)

Så dette var del 1 av lørdagens opplegg: Rolig langtur til Løvlia skistue. Jeg gjentar: ROOOOLIG langtur.... for 36 km er faktisk langtur, ihvertfall for meg!

Dette er andre sesongen jeg er med i denne herlige skigruppa, men jeg vet fortsatt ikke hva rolig betyr for denne gjengen! Vi starter friskt og skiene er perfekte! Noe har jeg gjort riktig (det er tross alt 3 typer klister under!!!) Så kommer solen høyere og tar tak i løypa, og da skjer det noe... skiene sklir akkurat dit de vil og da kan teknikk være teknikk, for jeg har mer enn nok med å holde meg på beina samtidig som jeg skal holde følge i dette "rolige" tempoet! Jeg vil fremover, skiene sklir bakover, pulsen endrer seg i retningen oppover, men humøret er heldigvis stabilt!

Jeg kommer mirakuløst frem samtidig med alle de andre (dog noe mer utslitt!) og den største muffinsen ever du kan tenke deg glir ned sammen med den trofaste brødskiva med brunost! Så kommer faktisk overraskelsen gruppa har gledet seg til i et halvt år. Gruppas eldste og jeg tør påstå, den sprekeste, fyller 70 år og vi kan fortelle henne at dette slettes ikke er noen "hjemmetreningssamling", det er faktisk en bursdagsfeiring for henne! Det blir derfor sunget bursdagssang fra både oss og alle andre gjester på Løvlia akkurat da. Godstemning var det, men 2 dusin svette damer og en overrasket jubilant... 

Så skal vi tilbake til start... og jeg innser at jeg har mye å lære når det gjelder smøring. Jubilanten gir meg påfyll av klister - den riktige typen som gjelder akkurat på dette føret! - og returen er reddet! Heldigvis er det et hav av nedoverbakker hjem og jeg kaver ikke like mye når det er bortover eller oppover lenger. 

På veien møtte vi svært så mange som nesten lurte på om vi gikk i tog anledning kvinnedagen (altså, 26 damer i samme outfit på rad og rekke - joda, kan nok kalles et aldri så lite tog det!). Det var faktisk en som hadde telt oss, for da jeg gikk inn på Løvlia for å stille meg i serveringskøen, var det en som utbrøt: Åhh...., nå får jeg vel alle dere 24, 25 eller 26 damene (skjønner at han kom ut av tellinga...) foran meg i køen nå!"

Så, jeg tuller ikke når jeg sier at dette ikke var en rolig tur for meg. Jeg har det faktisk dokumentert nå som jeg har gått til innkjøp av en fancy pulsklokke. Den sier at jeg har gått 35,9 km med en stigning på over 600 høydemeter og en gjennomsnittspuls på 80% av makspuls! Og jeg trodde faktisk jeg var i sånn nogenlunde god form - ikke sammenlignet med den gjengen her! Her kan man ihvertfall ikke gi seg! 

Og siden denne gjengen er høy på energi, så bar det nå rett hjem til varm dusj og del 2 skal i gang: på med turtøy (neida, absolutt ikke ferdig med tur) og nytt oppmøtested - nå er det en times gange i skogen for å nå Vangen skistue der selve festen for jubilanten skal holdes! I sekken ligger selvfølgelig kjole og høye hæler - nå kan tur være tur og sprek være sprek - nå skal jubilanten feires og alle mann (ehh... KVINNER!) klare for nydelig 3 retters!

Så, helt til slutt... til alle dere kjære Rustad damer som leser dette. Før jeg dukket opp på forrige sesongs skitrening, gikk jeg kun på ski i solskinn, i 5 minus og smurte med blå extra. Nå har jeg lært så mye, mye mer... Jeg har lært at vi snakker ikke om skismøring i farger som rødt, blått og grønt. Nei, vi snakker i bokstav- og tallkoder! Og har du multigrade i tillegg- ja da er du sikret under enhver anledning... Jeg har lært at man trener med staver før skiene kommer på beina. Vi øver på skigang og elghufser! (Ja, det er like ille som det høres ut som!) Vi har trent intervaller og bakkedrag, har lært at det er viktig med riktig vinkel i hofte, knær og ankler - samtidig!!! Så, jeg har lært masse på de 2 sesongene jeg har slitt etter dere i marka. Jeg har gått fra å være turgåer til en som trener på ski - 2 ganger i uka uansett vær og føreforhold! Til neste år, ja da kanskje jeg henger meg på og går Birken med dere også! For jeg kommer ikke til å gi meg. En dag skal jeg gå langtur med dere med en langt lavere gjennomsnittspuls, med riktig vinkel og riktig teknikk! 

onsdag 5. mars 2014

Bruk vettet!

Det finnes flere regler for hvordan du skal bruke vettet - du har fjellvettregler, sjøvettregler og selvfølgelig reisevettregler. På UD sine sider finner du reisevettregler som omfatter din sikkerhet på tur. UNESCO har også utarbeidet reisevettregler for deg som turist, og de syns jeg faktisk var så viktige for oss som reiser veldig mye (vel, for alle reisende forsåvidt da...), så derfor vil jeg ta for meg de her:

 
Sjekk nøye hva du tar med deg i bagasjen hjem. Er det ulovlige antikviteter eller reproduksjon?




1. Vis respekt for natur- og kulturarv
Ofte er kulturen og miljøet det mest verdifulle lokalbefolkningen har å dele med deg. Handel med ulovlig antikviteter eller suvenirer som kommer fra truede dyrearter og planter er straffbart, både for selger og kjøper.

2. Ta hensyn til lokal skikk og bruk
Være ydmyk når du besøker et privat hjem. Lær den lokale måten og hilse på og lær gjerne litt av språket. Vis respekt i ditt valg av bekledning når du besøker et hellig sted. Benytt gjerne en lokal guide.

3. Ta deg god tid
Høflighet og tålmodighet åpner ofte døren til positive opplevelser og vennskap. I mange kulturer anses hastverk som dårlig manerer.

4. Spør om lov før du tar bilder
Vis respekt for andre mennesker uansett alder og utseende. Som reisende er du gjest. Unngå å fremprovosere sinne. I de fleste kulturer mister man ansikt hvis man ikke klarer å beherske seg. Det er pinlig for begge parter.

5. I en god handel er begge parter vinnere
Bruk humor. Vær tålmodig. Husk at begge parter skal tjene på handelen. Utnytt ikke motpartens fattigdom. Det er ikke alltid prisen som er viktigst.

6. Gi ikke penger til tiggende barn
Gi heller til foreldre, lærere eller lokale humanitære organisasjoner. Barn som tjener penger på å tigge forsømmer ofte skolen og mister dermed muligheten for utdannelse.

7. Kjøp lokale produkter
Du støtter den lokale økonomien og er medvirkende til å holde tradisjoner og håndverk i live.

8. Støtt opp om lokale miljøaktiviteter
Velg reise- og utfluktsarrangør som arbeider aktivt med å forbedre miljøet. Hvis en miljøansvarlig utflukt/reise koster litt mer, går ofte et beløp til miljøarbeid.

9. Spar på naturressursene
Bruk dusj i stedet for badekar og slå av vannet mens du såper deg inn. Begrens bruken av aircondition. Om mulig, sorter avfallet. La ikke motoren gå på tomgang. Følg stier og veier og besøk lokale naturparker.

10. Reis gjerne i lavsesongen
Dermed er du med på å begrense miljø- og kulturbelastningen i det området du besøker. Lokalbefolkningen har ofte bedre tid i lavsesongen og er derfor ofte mer imøtekommende.