fredag 29. november 2013

Et mål... et HØYT mål faktisk!

Jeg har satt meg et mål..., og et høyt et også. Faktisk 6812 meter høyt! Vi snakker Ama Dablam - omtalt som verdens vakreste fjell.

Det jeg syns er viktig med å sette seg et mål, er at de skal vær realistiske. Jeg har ikke som mål å bestige verdens høyeste fjell - det er for meg urealistisk. Og det er så mange andre grunner til å velge helt andre fjell. Jeg syns det er mer spennende å nå toppen av verdens vakreste fjell enn verdens høyeste.

Jeg sa til meg selv da jeg nådde Kilimanjaro at høye topper ikke var noe for meg. I ettertid er smerten glemt og høye fjell lokker igjen. Jeg er fasinert av fjell og sitter stadig med nesa ned i glossy magasiner med bilder av majestestiske og vakre, høye fjelltopper.

Vel... Ama Dablam. Bare navnet er jo spennende. Ama Dablam ligger i Himalaya. Jeg vet ikke når, men denne toppen står høyt på min liste. Jeg har en 5000 meter, så det passer bra å ha en 6000 meter også...

Meeeen.... ikke har jeg brukt stegjern, ikke har jeg sovet i telt i 15 minus og ikke har jeg mye høydeerfaring! Og i tillegg er dette er et teknisk krevende fjell..., men til Ama Dablam vil jeg... Så; det er en del forberedelser som må til, men et sted må jeg begynne. Jeg har mentalt begynt å forberede meg ihvertfall. Kanskje 2016... eller 2017? Vi får se... det er lov å drømme! Blir du med??


søndag 24. november 2013

Rundtur i Oman - med telt og sovepose!


Oman.... oh man! Ja, noe sånt...! Etter 2 netter på hotell er det klart for å snøre på seg tursko og laste bilene opp med telt og campingutstyr. For nå skal Oman oppleves!

I Muscat finnes Omans største 
moské, "Grand mosque". Denne er selvfølgelig på listen over "must see", så det stoppes for en omvisning og de obligatoriske bildene. Surrer meg inn i det største sjalet jeg har, og entrer moskeen. Denne ble bygget over 6 år og stod ferdig i 2001. I bønnesalen til herrene (som selvfølgelig er 10 ganger større og flottere enn damenes), henger det en gigantisk (17 meter høy!) lyskrone med swarovski. En gang verdens største teppe ligger her, men er nå slått av teppet i moskeen i Abu Dabi.




Etter en lang kjøretur får vi se Arabias svar på Grand Canyon; Wadi Ghul. En Wadi er en dal som dannes mellom 2 fjell. Foran oss har vi et mektig juv og vi går langs stien som også kalles "balcony walk". Lengst inne ser vi også rester av det som en gang var et lite bondesamfunn. Noen bittesmå murhus klint oppunder fjellveggen! Og det er bare 30-40 år siden de flyttet herfra. Imponerende!

Vi camper i fjellet og kvelden avsluttes med bål og middag bestående av ris, rødkål og reker... Interresant kombo, men veldig godt! Til og med hjemmelagd kake fikk vi!
Og av alle ting, vi er i ørkenland... Og hva skjer? Det regner.... REGNER!!! Det eneste stedet der det er ly, er inne i teltet. Så da ble resten av kvelden tilbragt der. 12-13 grader og regn - jammen godt jeg pakket med stilongsen!


Neste dag stopper vi i Nizwa, en gang en hovedstad, og vi tar en rundtur i fortet som er der. Dette fortet er 
Omans viktigste nasjonale monument og en stor attraksjon i Oman
 


På veien videre til vår ørkencamping, blåser det opp til sandstorm og vi lurer på hvor lurt det egentlig vil være å overnatte i en ørken under disse forholdene... Vi kjører inn for å se an forholdene, og etter 50 meters kjøring i sanddynene, sitter vi fast! Bom fast! Vi kjørte bakerst og de andre er long gone... Bare å smøre seg med tålmodighet og vente. De andre kommer omsider og får dratt oss opp. Vinden har løyet og vi kan finne et sted å campe, men det må skje kjapt for her blir det fort mørkt!

Med hjelp av lysene fra bilene og hodelyktene, får vi opp teltene. Utover kvelden forsvinner skyene og fullmånen lyser opp leiren. Vi har allsang både på norsk og arabisk og kan konkludere med at det er myyye triveligere å campe uten regn!

 















På dag 4 reiser vi til Wadi Bani Khalid for å bade i de varme kildene fra fjellet... Og for et paradis. Det er små oaser innover med høye fjellvegger på hver side. To av oss svømmer så langt inn vi kan komme og helt innerst står en fyr og lurer på om vi vil videre inn i grotten. Vi må først gå et lite stykke før vi blir ført inn i grotten. Det er trangt og lavt, og vi må nærmest krabbe for å komme innover. Så kommer vi til et stykke der det går litt brattere ned og vi er så langt inne at lyset ikke lenger kommer inn. Det er så mørkt som du kan tenke deg. Du har null kontroll på retningen og du må føle deg frem med hendene og føttene. Og vi må nærmes åle oss inn det siste stykket før vi treffer vannet. En nærmest ubeskrivelig følelse og litt skremmende å absolutt ikke kunne se noe, ikke den minste skygge. Den eneste du kan stole på er en villt fremmed fyr du møtte for 5 minutter siden. OK, så kommer faktisk punktet hvor jeg føler det er best å komme seg ut igjen..., og det er bare å begynne å klyve/krabbe/åle seg ut. Må si pulsen sank litt da jeg skimtet lyset. I ettertid kom jeg til å tenke på; "Hva om det var noen skumle og ekle kryp der?"


Neste camp er like utenfor Ras al-Jinz ved kysten. På denne tiden kommer havskilpaddene opp på land for å legge egg. Vi møter opp kl 04:00 ved Ras al-Jinz skilpadde reservat, litt trøtte i trynet, men med stor forventning. Vi tusler i mørket bort til stranden og får se en hunnskilpadde som har kommet opp for å legge egg. Skilpadden er over 1 meter på det lengste i skallet og fascinerende å se på der den graver seg rundt i sanden. Rett før soloppgang kravler den seg tilbake til havet og forsvinner... Av hennes 100 egg er sannsynligheten kun at 1 av de overlever, og da går det 37 år før evnt denne skilpadden (hvis det er en hun da...) kommer tilbake på akkurat samme strand for å legge sine egg.

 

Så er det bare å pakke ned campingstæsjet og komme seg videre nordover langs kysten. Vi stopper i Sur og jeg får en fantastisk hennatatovering. Her spiser vi lunsj på lokal sjappe... Så lokal at de ikke engang har bestikk og tallerkener. Vi setter oss ned på gulvet og får servert lunsjen på et eneste stort fat. Bare å ta fingrene fatt..., men husk - kun høyre hånd!

På vei til neste camp, stopper vi for å besøke Wadi Shab. Inne i wadien finner vi en liten oase vi kan kjøle oss ned i. Og som alle andre ettermiddager, slukkes lyset fort. Denne kvelden skal tilbringes på stranden. Vi spotter en fin plass og passer på å ha teltåpningen ut mot sjøen. Men innen vi skulle legge oss, måtte vi flytte teltet lengre inn 2 ganger. Tidevannet kom hakket høyere enn planlagt..., og iløpet av natten viste det seg også at en bølge klarte å snike seg helt opp. Heldigvis var teltbunnen vanntett!

Her skimtes stranden vi skal overnatte på... paradis rett og slett!

Så kommer dagen for kystvandring. Solen griller deg levende, så høy solfaktor og nok vann er et must. En svak, liten bris gjør susen og den vakre kysten nytes i fulle åndedrag. For å nå målet, må vi både opp og ned flere fjell og siden tidevannet er på vår side, kan vi vandre litt langs stranda også. Alt campingutstyret er fraktet inn med båt, og vi skal campe på den mest fantastiske stranda du kan tenke deg - helt alene! Vi setter opp teltet på null komma niks og er ute i vannet før du vet ordet av det - og der blir vi leeeeeenge! Kvelden avsluttes med den mest fantastiske biffgryten med bønner og ris. Til dessert diskes det opp med fruktsalat! Våre omanske venner stiller igjen opp med sang, og kvelden avsluttes i fantastisk måneskinn og bølgebrus!


Ingenting er som å nyte soloppgang fra teltåpningen
Vi står opp samtidig med solen og idag er det siste etappe på "fishermans walk", som denne turen heter. Vi har en god dagsetappe på drøye 7 timer foran oss. Vi går igjen opp og ned uttallige fjell, nyter utsikt og halvveis får vi mulighet til et avkjølende bad. Jeg hopper ut av de svette skoene og rett uti sjøen. Ikke noe vits i å tenke på å skifte til bikini - bortkastet bruk av tid. Tidenes beste dukkert, uten tvil!
Crazy: Dette tegnet er ikke lov å gjøre i Oman 
 Crazy 2: Ikke vise hud i muslimsk land
           



Det bygger seg opp til uvær, så vel fremme etter endt gåtur, får vi den litt kjedelige beskjeden om at den planlagt båtturen må avlyses. Vi kjører derfor tilbake til Muscat for å bli innlosjert på et hotell. På bilturen havner vi midt i det verste regnværet noensinne. Trær har blåst over veien og det blir massive mengder med vann i veiene. Det er egentlig ganske komisk at man skal klare å havne i regn og storm i et ørkenland liksom!!!

Ja, ja... Alle reiser har en slutt. Og det er alltid bra med kontraster på tur. Så derfor, etter 5 netter i telt og sand i soveposen - da er det jammen meg ekstra digg å unne seg en 2 timers hot stone massasje på den mest luksuriøse spaen du kan tenke deg.

Så med dette er mitt første møte med arabisk kultur, mat og hyggelige omanere over...

Shuk ran Oman!




fredag 15. november 2013

Muscat

Muscat stod det på billetten min... Som i muskattnøtt liksom? Frem til nå har muskatt for meg vært et krydder... og min kunnskap om de arabiske land har vært meget lav, men nå vet jeg altså at Muscat er hovedstaden i Oman. Vi er innlosjert på Muscats eldste hotell... Og da tenker man jo automatisk gammelt og erverdige... Neida, gammelt som fra 70 tallet, så her snakker vi om en by som faktisk bare er barnet...


I dag har vi tilbragt dagen i byen. Vært på det fascinerende og stinkende fiskemarkedet. Det skal bygges et nytt og flott fiskemarkedet her, og ingen ringere enn Snøhetta er arkitekten bak dette nye fiskemarkedet... Ja, ihvertfall ifølge skiltet utenfor!


Fredag er den store bønnedagen, så det var ganske rolig i gatene. Så man skulle absolutt ikke tro at dette var en millionby...


Vi har varmet opp med en liten vandring over fjellet fra den ene siden av byen til den andre. Belønnet med en fantastisk utsikt over Muscat...


Ettermiddagen ble avsluttet med et besøk hos sultanen... Ihvertfall et besøk utenfor de 2 store gigantiske portene foran det "bittelille" huset... Ja, disse oljesjeikene her nede sparer ikke på noe:)


Siden det ikke er mulig å nyte vin eller annen alkohol på restauranter (eller noe annet sted her i Oman) nytes det nå medbrakt vin fra taxfree (det er lov altså...) på rommet. Deilig å være på ferie, og straks er det restaurantbesøk på programmet! Nam nam... Mat fra Oman, hva er egentlig det???

torsdag 14. november 2013

Og turen går til.....

OMAN !!!

Ikke min villeste fantasti hadde jeg drømt om å havne her! I fanget har det dumpet ned en guidebok og kart over området, så her skal den lange flyturen med mellomlanding i Doha, brukes til å lese meg opp litt. Kjempespennende!

Å dra opp til Gardermoen uten å vite hvilket fly du skal sette deg på, er virkelig som å bli barn igjen å se at den støøøøørste pakken under juletreet er til deg!!! Kan anbefales altså!!


Og igjen dukket TV2 opp, så her er det bare å smile pent!


tirsdag 12. november 2013

Blåtur - ikke helt uten risiko

Nå er det 48 timer til jeg får vite hvor jeg skal..., og jeg er pakket og klar for en ferie. Det kommer til å bli rart å sitte på flybussen om 2 dager vei til Gardermoen uten å vite hvor jeg skal  - men dæven du - så moro da!

Meeen..... å melde seg på en tur med ukjent destinasjon er jo ikke helt risikofritt. Men at den største risikoen skulle bli å havne på God Morgen Norge..., den så jeg ikke. Det var ihvertfall veldig moro å få være med Torild Moland, redaktør i Magasinet Reiselyst i TV2-studioet og få høre om hva som er trenden på reisefronten. Så joda, da kan jeg jo konkludere med at jeg er trendy på reisefronten ihvertfall... en trendy eventyrer faktisk:)

I sekken har jeg alt fra fjellstøvler til flip-flops, sovepose, ullgenser, badetøy og solkrem. Jeg bruker å være god på "travelling light", men denne gangen ble det et par ekstra plagg med - bare sånn i tilfelle. Men fortsatt er det god plass i sekken - så joda, jeg er innafor "travelling light" grensa!

Magefølelsen sa først at vi skulle et sted i Afrika, men har det endret seg til Asia... sannsynligheten for at jeg ikke har vært der, anser jeg selv som stor...

Følg med, følg med - så får vi se hvor ferden går! 



lørdag 9. november 2013

Kambodsja - en skjult skatt


9. november er faktisk Kambodsjas nasjonaldag - så hva passer vel bedre enn en liten reiseskildring fra nettopp dette landet akkurat i dag...

Asia er nok den verdensdelen som har satt dypest spor i meg... Der var her min første backpacker tur gikk, og jeg har siden vendt tilbake gang på gang... som backpacker selvfølgelig! Det landet som har overrasket meg mest til nå i Sørøst Asia, er Kambodsja. Etter å ha vært innom Vietnam, Malaysia, Singapore og Thailand, forventer du nesten at Kambodsja er litt "same same,... but different".

Etter å ha landet på flyplassen utenfor Siem Reap, praier vi en taxi for å komme oss til hotellet. Taxien kjører saaaakte og det er veldig lite biler på veien. Og prisen er bestemt på forhånd, så han skal ikke hale ut prisen heller... For dere som har vært i Asia vet dere nok at trafikken generelt IKKE er rolig. Men neida, sånn er det ikke i Kambodsja. Her tar de faktisk livet med ro, også i trafikken! Veldig behagelig!


Det er hovedsaklig en grunn til at man drar til Siem Reap; ruinbyen Ankor Wat som ligger noen km nord for byen. Sett av god tid om du er historisk interessert. Det er varmt og hett og mye folk, så det beste er å dele det opp i flere dager. Det finnes arrangører som tilbyr sykkelturer gjennom Ankor Wat og nærliggende mindre ruinbyer. Det var planen min, men etter en fullstappet dag med ruinvandring var jeg faktisk mettet på ruiner og ønsket å bruke dagen etter til å se meg litt om i Siem Reap.

For 1-3 dollar får du 20 minutters fiske-spa... og det inkluderer en øl eller brus! 


Jeg elsker å gå på grønnsaksmarkeder! Mye liv, mye å se og masse spennende lukter!
Siem Riep er en veldig flott og intim by. Rent og pent og masse små, gode restauranter. Og alt er veldig billig! Et måltid på en gaterestaurant koster bare 2-3 dollar!

Man kommer dessverre ikke unna at området her er en turistjippo, men det får så være... En annen ting som imponerte meg veldig, var at befolkningen snakket veldig bra engelsk. Både eldre og barn helt ned i 10 års alderen. En jente fortalte meg at for at Kambodsja skulle få turister til landet, så måtte de lære seg engelsk. Nabolandene Vietnam og spesielt Thailand får turister uansett. Kambodsja har nok blitt satt litt i skyggen av disse 2 da både Thailand og Vietnam har milevis med kyst og kritthvite strender som selvfølgelig trekker strandløver.

Fra Siem Reap valgte vi å ta bussen videre til Phnom Penh, som er hovedstaden. Bussen skulle "bare" ta 5 timer og selvfølgelig får du VIP sete... Jada! VIPPE sete tror jeg han mente. For bussen humpet av gårde og setene fløy veggimellom. 2 ganger ble ulydene fra motoren så høye, at bussjåføren, heretter også kalt mekanikeren, måtte legge seg under bussen og skru litt... så disse 5 timene ble vel nærmere 8 før vi kom frem...


Igjen overrasker Kambodsja meg med å vise seg sin hovedstad som er utrolig flott. Hovedgaten er bred og fin med en flott passasje for gående. Lykter, benker og til og med grøntarealer kunne du se langs veien. Ikke var det kaotisk og masete heller.

Det er så støvete på veien at vår tuk tuk sjåfør ga oss masker!
Vi leier en tuk tuk med sjåfør hele dagen. Det koster bare 15 dollar og han kjører deg akkurat dit du vil... Han tar med oss til folkemordsmuseet Tuol Sleng som opprinnelig var en skole. Dette fengselet ble brukt til tortur og utryddelse. Fortsatt er det piggtråd her og du kan faktisk ta og føle på stemningen her inne. Vi var også på Choeung Ek, en av de over 300 "killingfields" der hvor mange av fangene fra Tuol Sleng ble henrettet.  Her var det satt opp et minnesmerke, en stupa, men 5000 hodeskaller... nifst!


I Phnom Penh spiser vi på en restaurant der de ansatte er tidligere gatebarn/ungdom. All fortjenesten går til organisasjonen som står bak, som hjelper barn og ungdom som ikke har noen foreldre eller noe sted å bo. Maten var fantastisk og stedet anbefales om du skal hit. Ta en titt på hjemmesiden: Friends The Restaurant

Og selv Kambodsja har en liten kystlinje. Jeg må jo ned hit og kysten blir siste stopp i dette flotte landet. 

Vi drister oss ut på nok en busstur, men veistandarden er bedre her, så vi tar sjangsen. Kystbyen Sihanoukville er ikke et stort sted, men akkurat passe stor nok til at det ikke blir kjedelig. Mange velger nok å reise til de små, nesten uberørte øyene utenfor. Om kveldene forvandles strandlinjen til en eneste lang rekke av restauranter. Jeg fråtser i all mulig sjømat og nyter livets glade feriedager.
Herfra skal turen gå videre til Thailand... og det finnes to valg; buss eller taxi. Den 8 timers lange bussturen fra Seam Reap sitter fortsatt godt memorert, så valget er enkelt!!!

Med tanke på hva som har skjedd i dette landet, er det både tankevekkende og utrolig flott å se hvordan befolkningen her nede har reist seg. Man kan ikke merke på kambodsjianerne at landet har vært igjennom et grusomt og brutalt folkemord.

Jeg har aldri møtt et så vennelig og hyggelig folkeslag, og det var nettopp dette som gjorde møtet med Kambodsja så spesielt. Jeg kommer gjerne tilbake:-)


(Turen ble gjennomført desember 2011)