I tillegg til å være
lidenskapelig glad i å reise, har jeg en annen last… hekta på sykling! Så en kombo
disse kan jo ikke bli annet en suverent. Her er min historie fra den beste
sykkelturen ever!
Jeg aner ikke hva jeg har begitt meg utpå... Jeg har forgjeves prøvd å
få med gudogenhvermannsen jeg kjenner, men sykkelferie får jeg teste ut selv!
(Jeg har jo ikke akkurat valgt verdens enkleste trasé). Jeg hiver meg derfor på en tur med Hvitserk, – så jeg trenger ikke tenke på annet enn bagasjen. Nå venter en ferie med 100%
nytelse (i etterkant er det nok mer riktig å si 90% nytelse og 10% slit!)
Etter 2 døgn med flere
transportetapper og overnattinger, ender jeg opp i Siliguri i Vest Bengal som
er utgangspunktet for turen. I India er det alltid en festival og allerede før frokost hadde vi fått en liten sneakpeak på en av disse. Jeg var tydeligvis et spennende innslag på festivalen, for jeg ble overøst med gaver i form av både kaker, epler og diverse snacks. Etter frokost er jeg endelig klar for
å hilse på min nye reisevenn: sykkelen! Her møter vi også
vår lokale guide, Karma, samt vår bussjåfør Mr. Raju og hjelper Mr. Chandan.
 |
Kanchenjunga - for mange helt ukjent, men det er faktisk verdens 3. høyeste fjell! |
Første destinasjon er
Kurseong (1520 moh). Kurseong var i gamle dager en lekegrind for de
rike og berømte i India. Noe av den beste Darjeelingteen dyrkes her. Vi sykler
sakte oppover og oppover, ca 1200 høydemeter ligger bak meg. Og hver høydemeter
er verdt sin pris i storslagen natur. Ville apekatter spretter rundt langs
veikantene. Du hører stadig vekk "Namaste" fra veikanten der lokale står med et glis om munnen og vinker ivrig der vi tråkker forbi. I Kurseong overnatter vi på et hotell i gammel britisk
kolonistil omgitt av frodige te plantasjer. Fra terrassen på hotellet nyter vi
en kopp darjeeling te (selvfølgelig!) sammen med utsikten til Kanchenjunga,
verdens 3. høyeste og Indias høyeste fjell (8586 moh).
Neste dag er det frokost kl
07:00 og jeg konstaterer kjapt at dette ikke er noen ferie for dovendyr. Vi
skal fortsette stigningen videre opp til Darjeeling og vel ute på veien møter
vi det kaotiske morgenrushet. Mye trafikk kombinert med
ekstremt dårlig veistandard krever full konsentrasjon. På veien raster vi i Ghum. Her finner
du endestasjonen for ”Darjeeling
Toy Train”, som er den høyeste beliggende togstasjonen i India. ”Toy Train” er på UNESCO´s verdensarvliste og
denne togreisen er kåret til en av verdens flotteste togreiser. Jeg sitter vel
og merke ikke på toget, men jeg sykler eksakt samme trasé – så jeg er godt
innenfor å si at jeg er på en av verdens vakreste sykkelreiser!
Toget snirkler seg oppover
og det går ikke spesielt fort…, faktisk så klarer jeg å holde følge med toget
et godt stykke – kappløp med toget faktisk! Og det var ikke bare jeg som
syns dette var rasende festlig. Samtlige passasjerer knipset bilder av denne gale syklisten som syklet
side om side med toget. Lurer på hvor mange kameraer jeg egentlig ble foreviget
på? Jeg mistet nesten hørselen av dette stuntet da lokomotivet tutet omtrent
hvert minutt! Og sånn i tilfelle du lurer: Toget vant kappløpet!
Vel fremme i Darjeeling
åpenbarer det seg en koselig by, men preget av turisme. Hovedsakelig indiske
reisende. Her får vi tid til litt shopping. Vi havner i en tebutikk og får smake te i alle varianter; grønn, sort, hvit, first flush og second flush og jeg vet ikke hvilken flush til slutt. Ble så høy på te at jeg gikk videre til en tekstilbutikk. Ble litt overrasket av kulden her oppe, så måtte spe på garderoben med et varmt pashmina sjal. Har en godt innøvd pruting, så til og med guiden Karma ble imponert!


Så, etter 2 dager med
oppoversykling, sier det seg selv at det må jo komme en nedoverbakke. Så, fra Darjeeling regelrett stuper
vi 1900 høydemeter i løpet av 25 km. Det er som et lite eventyr der små
teplukkerdamer dukker opp fra intet. Utsikten tar pusten fra deg, så vakkert er
det! Vel nede raster vi og Karma gir oss litt info om neste destinasjon som er
Kaluk. Jeg begynner å innse at sykling i Himalaya ikke er for de som har bakkeskrekk, for til Kaluk er det ennå 1300 høydemeter til… OPPOVER! Underveis i motbakkene trenger melkesyra
seg på, men holder du blikket utover åsene som åpner seg etter hvert som du
stiger, glemmer du fort at du er sliten. Nå er vi på tjukkeste bygda og her er det kuer,
bondekoner, ristrapper og dovne hunder langs veiene og glade
skolebarn på vei hjem – og du blir faktisk avslappet av å se hvor fantastisk
det er her. Selv om vi ikke er mer enn 10 glade syklister, blir vi tatt imot
som en stor gruppe hedersgjester. Vertskapet har sørget for underholdning i
form av sang og dans som er typisk for Sikkim. Vi spiser hjemmelaget, lokal mat
og stuper trøtte i seng.

Dagen etter våkner vi opp
til en majestetisk utsikt over Kanchenjunga. Det var mørkt da vi ankom hotellet
kvelden før, så dette er morgenens overraskelse. Vi nyter utendørs frokost og
dagens mål er Pelling. Veistandarden i India er nok kjent for de fleste, så det er tungt å sykle, men jeg elsker det. Selv om kroppen er sliten, er det moro å få
utfordringene ved å sykle på så ujevnt og varierende underlag som gjørme, grus og store steiner gir. Pelling er et
lite turiststed i Vest Sikkim, kjent for sine hellige innsjøer, gamle klostre
og uberørt natur, og ikke minst utsikten mot Kanchenjunga. Vi bor rett utenfor
Pelling og kvelden avsluttes med bål utendørs. Det varmer godt, for det er
kaldt om kveldene når du befinner deg på rundt 2000 moh.
Neste morgen våkner jeg helt
av meg selv klokken 05:20! Umenneskelig tid å våkne opp på på ferie. Under frokosten kommer jeg i snakk med et amerikansk ektepar. De hadde
sett oss flere ganger underveis siden Darjeeling, og ville gjerne ha svar på et
spm; ”Sykler dere oppoverbakkene også”?
Dagen etter sykler vi til Yuksom (1680 moh) som er neste destinasjon, og dette var den første hovedstaden i Sikkim. Det er et knøttlite sted, men et populært utgangspunkt for trekkingturer i dette området. Her møter jeg min første yakokse. Det er
utrolig flotte dyr som brukes til trekking. Yakoksene trives best på høyder
over 3000 moh pga den varme og tykke pelsen. Jeg innser nå den store fordelen
av sykkelferie; du kommer veldig tett innpå lokalmiljøet og naturen.

Videre skal vi til Ravangla (2070 moh), som er det nest viktigste administrative senteret i Sikkim. Denne
gangen ser vi tilbake til Pelling, og nå føles det veldig bra å vite at den
strekningen er tilbakelagt. Det er fortsatt like fascinerende å se utover
dalene med alle ristrappene. Vi skal bo på ca 1850 moh og de siste 100
høydemeterene blir vi kjørt opp med jeep. Vi bor i noen hyggelig småhytter.
Strømmen går titt og ofte og varmtvannet er borte. Men etter en lang dag på
sykkelen er kroppen både seig og møkkete, så dusje må jeg - varmtvann eller ei.
På kvelden fyres det opp bål inne (!!) i hovedhuset og røyken siver ut igjennom
stråtakene. Karma er oppvokst i dette området og vertinnen her er faktisk hans
barndomsvenninne. Vi spør om han bruker å besøke familien sin når han er her,
men vi får vite at det er 1,5 time å gå fra veien. Og jeg som trodde vi
allerede var langt utenfor allfarvei!
Nesten hver morgen har vi blitt vekket med servering av te og frukt på døren! For en luksus! I dag er det overskyet og man merker de store temperaturforskjellene
Himalaya byr på. I dag er det både fleece og vindjakke som teller (note to myself: husk mer varmt tøy neste gang!). Vi sykler
milevis gjennom teplantasjer og jeg skjønner nå omfanget av teindustrien i
India. På veien besøker vi en tefabrikk og får være med på åpningen av en café
tilhørende denne fabrikken. Vi ble servert samosa, den lokale spesialiteten
momo og fikk med oss en buddhistisk åpningsseremoni. Dette var nok like gjevt
for vertskapet som for gjestene. Dagens stopp er Rumtek (1700 moh). Vi kjører
buss det siste stykket. Veien er
så bratte og kronglete at jeg tenker jeg aldri mer skal klage over veiene hjemme! Vår
fantastiske bussjåfør får oss helskinnet opp til hotellet. Her skal vi ha en
hviledag og overnatter her i 2 døgn.

Hviledagen bruker vi i
Gangtok, en liten busstur fra Rumtek. Gangtok er hovedstaden i Sikkim med
50.000 innbyggere. Dette er ikke hva du forventer av en indisk by. Her er det
rent og ryddig. Det er en lang gågate i byen med fine butikker ispedd typiske
indiske boder. Jeg bemerker at mange av husene er malt grønne, og Karma
forteller at Sikkim vil fremstå som ”green & clean”. Her er det faktisk
satt opp skilter som sier at det er forbudt å røyke og å spytte (!).
Jeg har stått opp i tide og utide og sett soloppganger og solnedganger. Spist de beste og mest fargerike retter du kan tenke deg med spennende og smaksfulle krydder. Jeg har syklet, svettet og følt meg som en filmstjerne på tur (for som vestlig turist på sykkel i dette området er du et ganske spennende objekt!)... og servicen har vært upåklagelig. Hvert sted har sin sjarm og får sin egen plass i mitt hjerte.
Siste dagen her i India er vi er innom Kalimpong (1250 moh), og
hver nye by vi forserer er en opplevelse i seg selv. Videre herfra er trafikken her er så stor at skal du sykle her, så gjør du det med livet som
innsats. Vi busser derfor helt ned i lavlandet og overnatter i Jaldaparta før
vi skal fortsette neste transportetappe til Phuntsoling som er
hovedinnfartsåren til Bhutan. Det er siste dagen i India før vi skal videre til eventyrlandet Bhutan.
(Sykkelturen videre i Bhutan
vil du kunne lese om i del 2 av ”Himalaya fra sykkelsete”)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar