tirsdag 11. mars 2014

Solskinn, skitur og glade damer - på kvinnedagen selvfølgelig!

Så var det kvinnedagen og jeg skulle ikke gå i tog - selv om det faktisk kunne ende opp med å se slik ut. Ok, jeg starter faktisk denne turen litt før... sånn ca kl 19:00 fredag kveld...


Jeg ringer en av mine skivenninner og spør:

"Hei! Har du noen hotte tips for hva jeg skal smøre med i morgen?"
"Hmmm.... hva slags klister har du da?" 
"Ehhh.... universalklister og isklister" (Det skal sies at jeg ikke er spesielt fan av klisterføre og har derfor unngått stooore innkjøp av denne klissete smørja...)
"Ok, da har du et problem, du må ha klister for varmere føre"
"Øhhh.... må legge på nå jeg, så jeg rekker sportsbutikken!!!"

Så da hiver jeg meg rundt og kjører til nærmeste sportsbutikk. Samtidig når jeg har rasket med meg både det ene og andre som skal få meg gjennom morgendagens tur, ringer en annen skivenninne og spør hva jeg skal smøre med! Altså, her skal alt gjøres riktig og helst likt, så vi er sikre på at alle er innafor og ingen har forskjellige ski!

  Så, vel hjemme igjen. Først må fredagskveldens middag fikses slik at den kan godgjøre seg i ovnen, så skal skiene smøres. Jeg har hverken smørebuss eller smøreteam, så her rigges det opp i min egen lille smørekrok med lilla (!!) hårføner og klister i alle regnbuens farger. Jeg skal ikke gå i detalj hvordan jeg gjorde dette (i frykt for å få noen smøreeksperter på nakken), men resultatet ble svært så proff (og en tommel fri for riller...!!!)

Så var alt klart for lørdagen! Oppmøteplass var innerst i Sørkedalen. Jeg kjører forbi en golfbane så grønn som bare det. Syklister i lange baner og ikke en snøflekk å se - ja, slik har vinteren dessverre vært for oss glade skiløpere. Vel fremme litt før kl 10:00 møter jeg et kaos av biler og syyyyyykt mange som har skjønt at skal du gå på ski, ja, så er dette det beste stedet med snø i nærheten av Oslo.


Jeg møter 25 meget glade damer som jeg skal slå følge med. Dette er egentlig en "hjemmetreningssamling" for skigruppa jeg er med i, og det er et suverent oppmøte på det jeg vil si er den første dagen med skikkelig sol i hele vinter! (I hvert fall for oss som bor på Østlandet...)

Så dette var del 1 av lørdagens opplegg: Rolig langtur til Løvlia skistue. Jeg gjentar: ROOOOLIG langtur.... for 36 km er faktisk langtur, ihvertfall for meg!

Dette er andre sesongen jeg er med i denne herlige skigruppa, men jeg vet fortsatt ikke hva rolig betyr for denne gjengen! Vi starter friskt og skiene er perfekte! Noe har jeg gjort riktig (det er tross alt 3 typer klister under!!!) Så kommer solen høyere og tar tak i løypa, og da skjer det noe... skiene sklir akkurat dit de vil og da kan teknikk være teknikk, for jeg har mer enn nok med å holde meg på beina samtidig som jeg skal holde følge i dette "rolige" tempoet! Jeg vil fremover, skiene sklir bakover, pulsen endrer seg i retningen oppover, men humøret er heldigvis stabilt!

Jeg kommer mirakuløst frem samtidig med alle de andre (dog noe mer utslitt!) og den største muffinsen ever du kan tenke deg glir ned sammen med den trofaste brødskiva med brunost! Så kommer faktisk overraskelsen gruppa har gledet seg til i et halvt år. Gruppas eldste og jeg tør påstå, den sprekeste, fyller 70 år og vi kan fortelle henne at dette slettes ikke er noen "hjemmetreningssamling", det er faktisk en bursdagsfeiring for henne! Det blir derfor sunget bursdagssang fra både oss og alle andre gjester på Løvlia akkurat da. Godstemning var det, men 2 dusin svette damer og en overrasket jubilant... 

Så skal vi tilbake til start... og jeg innser at jeg har mye å lære når det gjelder smøring. Jubilanten gir meg påfyll av klister - den riktige typen som gjelder akkurat på dette føret! - og returen er reddet! Heldigvis er det et hav av nedoverbakker hjem og jeg kaver ikke like mye når det er bortover eller oppover lenger. 

På veien møtte vi svært så mange som nesten lurte på om vi gikk i tog anledning kvinnedagen (altså, 26 damer i samme outfit på rad og rekke - joda, kan nok kalles et aldri så lite tog det!). Det var faktisk en som hadde telt oss, for da jeg gikk inn på Løvlia for å stille meg i serveringskøen, var det en som utbrøt: Åhh...., nå får jeg vel alle dere 24, 25 eller 26 damene (skjønner at han kom ut av tellinga...) foran meg i køen nå!"

Så, jeg tuller ikke når jeg sier at dette ikke var en rolig tur for meg. Jeg har det faktisk dokumentert nå som jeg har gått til innkjøp av en fancy pulsklokke. Den sier at jeg har gått 35,9 km med en stigning på over 600 høydemeter og en gjennomsnittspuls på 80% av makspuls! Og jeg trodde faktisk jeg var i sånn nogenlunde god form - ikke sammenlignet med den gjengen her! Her kan man ihvertfall ikke gi seg! 

Og siden denne gjengen er høy på energi, så bar det nå rett hjem til varm dusj og del 2 skal i gang: på med turtøy (neida, absolutt ikke ferdig med tur) og nytt oppmøtested - nå er det en times gange i skogen for å nå Vangen skistue der selve festen for jubilanten skal holdes! I sekken ligger selvfølgelig kjole og høye hæler - nå kan tur være tur og sprek være sprek - nå skal jubilanten feires og alle mann (ehh... KVINNER!) klare for nydelig 3 retters!

Så, helt til slutt... til alle dere kjære Rustad damer som leser dette. Før jeg dukket opp på forrige sesongs skitrening, gikk jeg kun på ski i solskinn, i 5 minus og smurte med blå extra. Nå har jeg lært så mye, mye mer... Jeg har lært at vi snakker ikke om skismøring i farger som rødt, blått og grønt. Nei, vi snakker i bokstav- og tallkoder! Og har du multigrade i tillegg- ja da er du sikret under enhver anledning... Jeg har lært at man trener med staver før skiene kommer på beina. Vi øver på skigang og elghufser! (Ja, det er like ille som det høres ut som!) Vi har trent intervaller og bakkedrag, har lært at det er viktig med riktig vinkel i hofte, knær og ankler - samtidig!!! Så, jeg har lært masse på de 2 sesongene jeg har slitt etter dere i marka. Jeg har gått fra å være turgåer til en som trener på ski - 2 ganger i uka uansett vær og føreforhold! Til neste år, ja da kanskje jeg henger meg på og går Birken med dere også! For jeg kommer ikke til å gi meg. En dag skal jeg gå langtur med dere med en langt lavere gjennomsnittspuls, med riktig vinkel og riktig teknikk! 

1 kommentar: