tirsdag 15. april 2014

Sol, ski og den store skrekken!

Når du sover på en DNT hytte, da sover du ikke lenge... av flere grunner. Hovedsakelig fordi det er så lytt, og du hører den minste lyd. En annen grunn er at frokosten starter kl 08:00 og alle er der når matsalen åpner. Og vi er intet unntak (ihvertfall ikke denne gangen...)!

Dgens mål Lågaros er en selvbetjent DNT hytte, det vil si at her må du lage mat selv - enten medbragt eller kjøpt fra lageret. Vi lager derfor litt ekstra stor matpakke (selv om jeg har litt ekstra medbragt mat) i sekken.

Turen dit er ca 17 km, så vi velger å legge inn en liten topptur til Store Skrekken på 1429 moh.

Været er like strålende som gårsdagen og det er kaldt! Da jeg var ute ved soloppgang kikket jeg på gradestokken og den viste 16 minus! Det kaldeste jeg har opplevd i denne milde vinteren! (Og hvis du lurer på hva jeg gjorde ute i 16 minus ved soloppgang, så kan jeg fortelle deg at de fleste doene på disse hyttene er utedoer - så da vet du det!)

Vi smører med blått, men snøen er skarete og hard, så det skrapes fort av når vi går. Vi smører og smører og har egentlig ikke de beste skiene denne dagen. Vi lurte litt på om klister hadde vært noe, men når det er så kaldt så føles klister litt feil...

På toppen av Store Skrekken tar vi en snackpause og får i oss litt varm drikke. Det blåser en del, så vi setter oss i le av varden og pakker oss inn i dunjakken. Det er absolutt verdt å ta turen opp hit. Her er det 360 graders utsikt lang, lang vei. Utover de hvite, flate viddene kan vi skimte brede spor av villrein. Det er som en E6 av dyretråkk som slynger seg bortover og noen ganger over toppene. Jeg var ganske uvitende om villreinen her oppe, men nå som jeg har blitt oppmerksom på det skuer jeg stadig etter villreinen i håp om å få et glimt av disse flotte dyrene...

Hardangervidda er forøvrig Norges største nasjonalpark og hele dette platået er Nord Europas største. Det er jo ikke rart du føler deg som en bitteliten prikk når du skuer utover fra denne utsiktsplassen. Og villreinen i Hardangervidda er faktisk Europas største villreinbesetning! Nettopp derfor er det nasjonalpark her, så vi kan verne om villreinen - men hvorfor ser jeg de ikke??
Vardene er som regel ikke ment for å klatre på - men hvem bryr seg vel om det?

Før vi fortsetter ferden videre til Lågaros, må vi selvfølgelig klatre helt til topps på varden. Man er jo ikke på toppen før man er på det øverste punktet! Jeg vil egentlig ikke anbefale dette, da det er en del løse steiner på varden. Opp går greit, men å klyve ned er litt verre.

Turen til Lågaros med topptur og laaaang matpause og et titalls smørestopp, tok nesten 6 timer. Vi ankommer derfor hytta i god tid før solen går ned, så vi finner en fin plass i solveggen og nyter mer matpakke, sjokolade og varm drikke... så nytes medbragt potetgull og vin! Ohhhh, hellige skitur - dette er livet!!!
Lågaros ligger utrolig vakkert til med utsikt på alle kanter.

Når solen går ned blir det altfor kaldt og sitte ute. Vi rekker inn for å se hva matlageret kan by på. Det blir pasta med skinke. Vi er på hytta med 6 andre menn i alderen 50+. Hvofor er det ikke flere damer på tur? Foretrekker de kanskje de betjente hyttene?
En av gjestene på hytta hadde med seg 4 venner - disse vennene syns det var helt greit å sove ute!

Vel, når man ikke orker å bære alt man har lyst på selv, bør man være god til å forhandle. Martin som har vært på Rauhelleren så mange ganger at han kjenner vertskapet, fikk et glass hjemmelaget rabarbrasyltetøy med kirsebær med seg. Med dette trumfkortet på hånda, sørger han for at et par av disse 50+ mennene lager pannekaker til oss mot at de får litt av syltetøyet! Så da ble det pannekaker med rabarbra/kirsebærsyltetøy til dessert! Himmelsk!!! 

I tillegg klarte Martin å forhandle til seg en øl! Martin hadde nemlig en 7-Up i sekken, og med disse 2 ingrediensene så kan vi lage Radler. Alle som har vært i de østerriske alper bør vite hva en Radler er. Det er nemlig en blanding av øl og 7-Up (ja, det er helt sant - og det er kjempegodt!!!).

Så, nok en fantastisk dag på Hardangervidda er over. Jeg kjenner nesa har fått litt for mye sol og skistøvlene har holdt gnagsårene ved like. Nakken og skuldrene er såre etter 2 dager med passe tung sekk. Men kjære vene - litt må man slite, eller så er det ikke noe moro!!!

Dagens etappe i tall:
17 km
Rauhelleren 1220 moh
Lågaros 1290 moh 
Topptur på Store Skrekken på 1429 moh (+ 2 meter siden jeg klatret opp på varden!)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar