torsdag 3. oktober 2013

Himalaya fra sykkelsete - del 1: Sikkim (India)


I tillegg til å være lidenskapelig glad i å reise, har jeg en annen last… hekta på sykling! Så en kombo disse kan jo ikke bli annet en suverent. Her er min historie fra den beste sykkelturen ever!


Jeg aner ikke hva jeg har begitt meg utpå... Jeg har forgjeves prøvd å få med gudogenhvermannsen jeg kjenner, men sykkelferie får jeg teste ut selv!  (Jeg har jo ikke akkurat valgt verdens enkleste trasé).  Jeg hiver meg derfor på en tur med Hvitserk,  – så jeg trenger ikke tenke på annet enn bagasjen. Nå venter en ferie med 100% nytelse (i etterkant er det nok mer riktig å si 90% nytelse og 10% slit!)

Etter 2 døgn med flere transportetapper og overnattinger, ender jeg opp i Siliguri i Vest Bengal som er utgangspunktet for turen. I India er det alltid en festival og allerede før frokost hadde vi fått en liten sneakpeak på en av disse. Jeg var tydeligvis et spennende innslag på festivalen, for jeg ble overøst med gaver i form av både kaker, epler og diverse snacks. Etter frokost er jeg endelig klar for å hilse på min nye reisevenn: sykkelen! Her møter vi også vår lokale guide, Karma, samt vår bussjåfør Mr. Raju og hjelper Mr. Chandan. 

Kanchenjunga - for mange helt ukjent, men det er faktisk verdens 3. høyeste fjell!
Første destinasjon er Kurseong (1520 moh). Kurseong var i gamle dager en lekegrind for de rike og berømte i India. Noe av den beste Darjeelingteen dyrkes her. Vi sykler sakte oppover og oppover, ca 1200 høydemeter ligger bak meg. Og hver høydemeter er verdt sin pris i storslagen natur. Ville apekatter spretter rundt langs veikantene. Du hører stadig vekk "Namaste" fra veikanten der lokale står med et glis om munnen og vinker ivrig der vi tråkker forbi. I Kurseong overnatter vi på et hotell i gammel britisk kolonistil omgitt av frodige te plantasjer. Fra terrassen på hotellet nyter vi en kopp darjeeling te (selvfølgelig!) sammen med utsikten til Kanchenjunga, verdens 3. høyeste og Indias høyeste fjell (8586 moh).



Neste dag er det frokost kl 07:00 og jeg konstaterer kjapt at dette ikke er noen ferie for dovendyr. Vi skal fortsette stigningen videre opp til Darjeeling og vel ute på veien møter vi det kaotiske morgenrushet. Mye trafikk kombinert med ekstremt dårlig veistandard krever full konsentrasjon.  På veien raster vi i Ghum. Her finner du endestasjonen for  ”Darjeeling Toy Train”, som er den høyeste beliggende togstasjonen i India. ”Toy Train” er på UNESCO´s verdensarvliste og denne togreisen er kåret til en av verdens flotteste togreiser. Jeg sitter vel og merke ikke på toget, men jeg sykler eksakt samme trasé – så jeg er godt innenfor å si at jeg er på en av verdens vakreste sykkelreiser!

Toget snirkler seg oppover og det går ikke spesielt fort…, faktisk så klarer jeg å holde følge med toget et godt stykke – kappløp med toget faktisk! Og det var ikke bare jeg som syns dette var rasende festlig. Samtlige passasjerer knipset bilder av denne gale syklisten som syklet side om side med toget. Lurer på hvor mange kameraer jeg egentlig ble foreviget på? Jeg mistet nesten hørselen av dette stuntet da lokomotivet tutet omtrent hvert minutt! Og sånn i tilfelle du lurer: Toget vant kappløpet!

Vel fremme i Darjeeling åpenbarer det seg en koselig by, men preget av turisme. Hovedsakelig indiske reisende. Her får vi tid til litt shopping. Vi havner i en tebutikk og får smake te i alle varianter; grønn, sort, hvit, first flush og second flush og jeg vet ikke hvilken flush til slutt. Ble så høy på te at jeg gikk videre til en tekstilbutikk. Ble litt overrasket av kulden her oppe, så måtte spe på garderoben med et varmt pashmina sjal. Har en godt innøvd pruting, så til og med guiden Karma ble imponert!

Så, etter 2 dager med oppoversykling, sier det seg selv at det må jo komme en nedoverbakke. Så, fra Darjeeling regelrett stuper vi 1900 høydemeter i løpet av 25 km. Det er som et lite eventyr der små teplukkerdamer dukker opp fra intet. Utsikten tar pusten fra deg, så vakkert er det! Vel nede raster vi og  Karma gir oss litt info om neste destinasjon som er Kaluk. Jeg begynner å innse at sykling i Himalaya ikke er for de som har bakkeskrekk, for til Kaluk er det ennå 1300 høydemeter til… OPPOVER! Underveis i motbakkene trenger melkesyra seg på, men holder du blikket utover åsene som åpner seg etter hvert som du stiger, glemmer du fort at du er sliten. Nå er vi på tjukkeste bygda og her er det kuer, bondekoner, ristrapper og dovne hunder langs veiene og glade skolebarn på vei hjem – og du blir faktisk avslappet av å se hvor fantastisk det er her. Selv om vi ikke er mer enn 10 glade syklister, blir vi tatt imot som en stor gruppe hedersgjester. Vertskapet har sørget for underholdning i form av sang og dans som er typisk for Sikkim. Vi spiser hjemmelaget, lokal mat og stuper trøtte i seng. 
Dagen etter våkner vi opp til en majestetisk utsikt over Kanchenjunga. Det var mørkt da vi ankom hotellet kvelden før, så dette er morgenens overraskelse. Vi nyter utendørs frokost og dagens mål er Pelling. Veistandarden i India er nok kjent for de fleste, så det er tungt å sykle, men jeg elsker det. Selv om kroppen er sliten, er det moro å få utfordringene ved å sykle på så ujevnt og varierende underlag som gjørme, grus og store steiner gir. Pelling er et lite turiststed i Vest Sikkim, kjent for sine hellige innsjøer, gamle klostre og uberørt natur, og ikke minst utsikten mot Kanchenjunga. Vi bor rett utenfor Pelling og kvelden avsluttes med bål utendørs. Det varmer godt, for det er kaldt om kveldene når du befinner deg på rundt 2000 moh. 

Neste morgen våkner jeg helt av meg selv klokken 05:20! Umenneskelig tid å våkne opp på på ferie.  Under frokosten kommer jeg i snakk med et amerikansk ektepar. De hadde sett oss flere ganger underveis siden Darjeeling, og ville gjerne ha svar på et spm; ”Sykler dere oppoverbakkene også”?


Dagen etter sykler vi til Yuksom (1680 moh) som er neste destinasjon, og dette var den første hovedstaden i Sikkim. Det er et knøttlite sted, men et populært utgangspunkt for trekkingturer i dette området. Her møter jeg min første yakokse. Det er utrolig flotte dyr som brukes til trekking. Yakoksene trives best på høyder over 3000 moh pga den varme og tykke pelsen. Jeg innser nå den store fordelen av sykkelferie; du kommer veldig tett innpå lokalmiljøet og naturen.



Videre skal vi til Ravangla (2070 moh), som er det nest viktigste administrative senteret i Sikkim. Denne gangen ser vi tilbake til Pelling, og nå føles det veldig bra å vite at den strekningen er tilbakelagt. Det er fortsatt like fascinerende å se utover dalene med alle ristrappene. Vi skal bo på ca 1850 moh og de siste 100 høydemeterene blir vi kjørt opp med jeep. Vi bor i noen hyggelig småhytter. Strømmen går titt og ofte og varmtvannet er borte. Men etter en lang dag på sykkelen er kroppen både seig og møkkete, så dusje må jeg - varmtvann eller ei. På kvelden fyres det opp bål inne (!!) i hovedhuset og røyken siver ut igjennom stråtakene. Karma er oppvokst i dette området og vertinnen her er faktisk hans barndomsvenninne. Vi spør om han bruker å besøke familien sin når han er her, men vi får vite at det er 1,5 time å gå fra veien. Og jeg som trodde vi allerede var langt utenfor allfarvei!

Nesten hver morgen har vi blitt vekket med servering av te og frukt på døren! For en luksus! I dag er det overskyet og man merker de store temperaturforskjellene Himalaya byr på. I dag er det både fleece og vindjakke som teller (note to myself: husk mer varmt tøy neste gang!). Vi sykler milevis gjennom teplantasjer og jeg skjønner nå omfanget av teindustrien i India. På veien besøker vi en tefabrikk og får være med på åpningen av en café tilhørende denne fabrikken. Vi ble servert samosa, den lokale spesialiteten momo og fikk med oss en buddhistisk åpningsseremoni. Dette var nok like gjevt for vertskapet som for gjestene. Dagens stopp er Rumtek (1700 moh). Vi kjører buss det siste stykket. Veien er så bratte og kronglete at jeg tenker jeg aldri mer skal klage over veiene hjemme! Vår fantastiske bussjåfør får oss helskinnet opp til hotellet. Her skal vi ha en hviledag og overnatter her i 2 døgn.
Hviledagen bruker vi i Gangtok, en liten busstur fra Rumtek. Gangtok er hovedstaden i Sikkim med 50.000 innbyggere. Dette er ikke hva du forventer av en indisk by. Her er det rent og ryddig. Det er en lang gågate i byen med fine butikker ispedd typiske indiske boder. Jeg bemerker at mange av husene er malt grønne, og Karma forteller at Sikkim vil fremstå som ”green & clean”. Her er det faktisk satt opp skilter som sier at det er forbudt å røyke og å spytte (!). 
Jeg har stått opp i tide og utide og sett soloppganger og solnedganger. Spist de beste og mest fargerike retter du kan tenke deg med spennende og smaksfulle krydder. Jeg har syklet, svettet og følt meg som en filmstjerne på tur (for som vestlig turist på sykkel i dette området er du et ganske spennende objekt!)... og servicen har vært upåklagelig. Hvert sted har sin sjarm og får sin egen plass i mitt hjerte. 
 
Siste dagen her i India er vi er innom Kalimpong (1250 moh), og hver nye by vi forserer er en opplevelse i seg selv. Videre herfra er trafikken her er så stor at skal du sykle her, så gjør du det med livet som innsats. Vi busser derfor helt ned i lavlandet og overnatter i Jaldaparta før vi skal fortsette neste transportetappe til Phuntsoling som er hovedinnfartsåren til Bhutan. Det er siste dagen i India før vi skal videre til eventyrlandet Bhutan.




(Sykkelturen videre i Bhutan vil du kunne lese om i del 2 av ”Himalaya fra sykkelsete”)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar