Rise and shine - klar for Marrakech i dagslys!

Etter en god natts søvn er vi klare for å utforske litt av hva Marrakech kan tilby. Som en solhungrig hvit nordboer, setter vi oss ute og nyter frokosten samtidig som de første solstrålene treffer huden og lar oss kjenne på sommer- og feriefølelsen.

Hotellet har et stort uteområdet med basseng. Perfekt for en lat frokost...

Første stopp er Menara Gardens som er en stor hage med et nesten like stort basseng. Hele hagen består av oliven- og appelsintrær. For en gangs skyld fulgte jeg med i historietimen og guiden vår Abez forteller at vannet i bassenget kommer helt fra Atlasfjellene ca 30 km unna, hovedsakelig for å gi vann til hele den grønne hagen som også er et yndet picnicsted for de lokale. Tar du en ekstra kikk i hagen, kan du se flere familier som har samlet seg i skyggen av trærne for å nyte medbragt mat...

Abez forteller om Menara Gardens

Neste "must see" er Bahia Palace og navnet betyr rett og slett briljans eller herlighet. I enhver by er det som regel en eller annen mann med makt som eier den største og fineste bygningen. Bahia Palaca ble bygget og eid av storvisiren Si Moussa, og sønnen bygde det videre ut slik at det ble plass til hans 4 koner og 24 konkubiner, eller elskerinner om du vil. Ikke rart det blir et stort palass ut av det når alle skal ha hvert sitt rom med utgang til gårdsplassen...

Bahia Palace

Så er det El Badi Palace, som betyr noe som det enestående palasset og bebodd i sin tid av en sultan.

El Badi Palace

Så må denne gjengen bloggere slukke tørsten, og det er vel ikke tilfeldig at det velges en kafé med wi-fi. Alle, og det mener jeg ALLE, drar opp mobilen for å kunne legge ut bilder på instagram, facebook og andre sosiale medier. Etter at de obligatoriske bildene er postet, nypresset juice og deilig mynte-te drukket opp, farer vi videre til en.... ehh, jeg kaller det en krydderfabrikk jeg. Det er ihvertfall et sted de lager både krydder og arganolje. Vi får grundig innføring i de typiske marokkanske krydderne samt blir fortalt alle de gode egenskapene med arganoljen. Jeg syns kanskje prisene har litt for mye turistpreg med tanke på at vi er i Marokko hvor alt ellers er ganske billig. Men det bremser ikke akkurat på kjøpelysten, så jeg går ut derfra med både krydder, vanlig arganolje og arganolje for stive muskler, og en helende krem for såre lepper. Da gjenstår det bare å se om produktene holder det de lover!

Wiiiiiiii!!!! Wi Fi!!!!!!

Lunsj på Dar Moha

Vi spiser lunsj på en koselig rijad, Dar Moha. En rijad er en bygning i typisk marokkansk byggestil. I midten har du et åpent gårdsrom. Før ble disse bebodd av rike, store familier, men i dag er de oftes bygget om til små gjestehus og tilbyr servering og andre fasiliteter. Skal du bo i Marrakech, er det i en slik rijad du må bo i. Da er du ikke langt unna de myldrende gatene. I tillegg kan du få med deg litt lokal historie om du kommer i prat med verten eller vertinnen på stedet. Vel, denne rijaden er en restaurant, og vi får servert en helt fantastisk 3 retters lunsj. Forretten bestod av et stort utvalg salater servert i fargerike, små tajiner. Bare synet av alle fargene frisket opp en allerede god appetitt. Til hovedrett fikk vi tradisjonell tajine med lam og grønnsaker.

På ettermiddagen, når de største turisthordene var ferdig, dro vi til Majorelle Garden, eller hagen til Yves Saint Laurent om du heller foretrekker det... Det er rett og slett en gigantisk hage med knallblå hus, så blå at du nesten blir hypnotisert, så vakkert vil jeg si at det var...

Siste turiststopp var Medersa Koranic School. En godt skjult vakker bygning hvor engang horder av små gutter måtte pugge koranen ut og inn, i dag en plass for ro, tanker og vakker arkitektur.

Nydelig utsikt fra et av rommene guttene sov på i Medersa Koranic School

Vi avslutter denne noe hektiske dagen med å vandre litt på egenhånd i soukene. Her kan du kjøpe det meste, og det som kjennetegner Marrakech mest er nok kanskje krydder, sko, skinnvarer, lamper, tepper i alle størrelser og kvaliteter, krukker, fat, tajiner i alle farger, produkter fra arganolje... you name it!

Så, etter en dag med kanskje litt for mye bygninger og historie for min del, så var hodet proppfullt av inntrykk og informasjon, og jeg var klar for å ta det litt mer piano... først en ørliten pause på hotellet før vi skulle ut å spise på restauranten Bo Zin. Det var en sinnsyk matopplevelse som jeg kommer tilbake til i eget innlegg senere.